Job 39:1–30
39 Vet du når fjellgeitene føder?+
Har du sett hjortene føde sine unger?+
2 Teller du de månedene de er drektige?
Kjenner du tidspunktet da de skal føde?
3 De huker seg ned og føder sine unger,og så er riene over.
4 Ungene blir sterke og vokser opp i det fri,så springer de bort og kommer ikke tilbake.
5 Hvem slapp villeselet* fri?+
Hvem løste det fra båndene?
6 Jeg har gitt det ørkensletten til hjemog saltlandet til bolig.
7 Det ler av byens larm,det hører ingen eseldriver som roper.
8 Det streifer omkring i fjellene og søker etter beite,det leter opp hver eneste grønne plante.
9 Er villoksen villig til å tjene deg?+
Vil den bli natten over i stallen* din?
10 Kan du binde en villokse med tau og få den til å pløye for deg?
Vil den følge etter deg og harve* i dalen?
11 Kan du stole på dens store styrkeog la den utføre ditt tunge arbeid?
12 Kan du regne med at den fører kornet ditt hjem?
Vil den komme til treskeplassen med det?
13 Strutsen flakser glad med vingene,men kan hennes svingfjær og fjærdrakt måle seg med storkens?+
14 Hun går fra eggene sine på bakkenog holder dem varme i jorden.
15 Hun tenker ikke på at en fot kan knuse dem,og at et vilt dyr kan tråkke på dem.
16 Hun er hard mot ungene sine, som om de ikke var hennes egne.+
Hun er ikke redd for at hennes slit skal være forgjeves.
17 For Gud har ikke latt henne få* visdom,han har ikke gitt henne forstand.
18 Men når hun reiser seg og flakser med vingene,ler hun av hesten og dens rytter.
19 Er det du som gir hesten styrke?+
Kler du dens hals med en brusende man?
20 Kan du få den til å hoppe som en gresshoppe?
Dens stolte prusting er skremmende.+
21 Full av kraft og iver står den i dalen og stamper i bakken,+den stormer ut i kampen.*+
22 Den ler av frykten og er ikke redd for noe.+
Den snur ikke når den møter sverdet.
23 Pilkoggeret rasler mot den,spydet og kastespydet blinker.
24 Den dirrer av spenning og dundrer fram,*den kan ikke stå stille når* hornet lyder.
25 Når det blåses i hornet, vrinsker den høyt.
Den værer kampen på lang avstandog hører krigsropet og hærførernes brøling.+
26 Er det din forstand som får falken til å sveve høytog bre vingene ut mot sør?
27 Eller er det på din befaling at ørnen flyr til værs+og bygger sitt rede høyt der oppe?+
28 Den tilbringer natten på en klippe,den bor i sin festning på en fjellklippe.*
29 Derfra søker den etter mat,+den har øyne som ser langt.
30 Dens unger slurper i seg blod,og der de drepte ligger, der er den.»+
Fotnoter
^ El.: «onageren», en underart av halvesel.
^ El.: «ved krybben».
^ El.: «pløye».
^ Bokst.: «har fått henne til å glemme».
^ Bokst.: «den drar ut for å møte våpen».
^ Bokst.: «og oppsluker jorden».
^ El. muligens: «den tror ikke at».
^ Bokst.: «en klippes tann».
