Johannes 1:1–51
1 I begynnelsen var Ordet,+ og Ordet var hos Gud,+ og Ordet var en gud.*+
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt ble til ved ham,+ og uten ham ble ikke noe til.
Det som ble til
4 ved hjelp av ham, var liv, og livet var menneskenes lys.+
5 Og lyset skinner i mørket,+ men mørket har ikke fått makt over det.
6 Det sto fram en mann som var sendt som en representant for Gud. Han het Johannes.+
7 Han kom som et vitne, for å vitne om lyset,+ så alle slags mennesker kunne tro på grunn av ham.
8 Selv var han ikke dette lyset,+ men han skulle vitne om dette lyset.
9 Det sanne lys, som gir lys til alle slags mennesker, skulle nå komme til verden.+
10 Han var i verden,+ og verden ble til ved ham,+ men verden kjente ham ikke.
11 Han kom til sitt hjemland, men hans eget folk tok ikke imot ham.
12 Men han ga alle som tok imot ham, rett til å bli Guds barn+ fordi de viste tro på hans navn.+
13 Og de ble ikke født av kjøtt og blod* eller som følge av menneskers* vilje eller en manns vilje, men av Gud.+
14 Og Ordet ble menneske*+ og bodde iblant oss, og vi fikk se hans herlighet, en slik herlighet som en enbåren sønn+ har fra sin far. Og han hadde Guds velvilje i fullt mål* og var full av sannhet.
15 (Johannes vitnet om ham, ja, han ropte ut: «Det var om ham jeg sa: ‘Han som kommer etter meg, har rykket fram foran meg, for han var til før meg.’»)+
16 For vi har alle fått av det som han er fylt av, ja ufortjent godhet på ufortjent godhet.
17 For Loven ble gitt ved Moses,+ men den ufortjente godhet+ og sannheten er kommet ved Jesus Kristus.+
18 Ingen har noen gang sett Gud,+ men den enbårne gud+ som er ved sin Fars side,*+ han har forklart hvem Han er.+
19 Dette er det vitneutsagnet Johannes kom med da jødene sendte noen prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: «Hvem er du?»+
20 Han nektet ikke å svare, men sa rett ut: «Jeg er ikke Kristus.»
21 Så spurte de ham: «Hvem er du da? Er du Elịa?»+ Han svarte: «Nei, det er jeg ikke.» «Er du Profeten?»+ Og han svarte: «Nei.»
22 Da sa de til ham: «Hvem er du? Si det, så vi kan gi et svar til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»
23 Han sa: «Jeg er en stemme som roper i ødemarken: ‘Gjør Jehovas* vei jevn’,*+ slik som profeten Jesaja har sagt.»+
24 De som kom til ham, var sendt av fariseerne.
25 Og de spurte ham: «Hvorfor døper du da, hvis du ikke er Kristus eller Elịa eller Profeten?»
26 Johannes svarte: «Jeg døper i vann. Midt iblant dere står en dere ikke kjenner,
27 han som kommer etter meg, og jeg er ikke engang verdig til å løsne remmen på sandalene hans.»+
28 Dette skjedde i Betạnia på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte.+
29 Neste dag så han Jesus komme mot seg, og han sa: «Se, Guds Lam+ som tar bort verdens synd!+
30 Det var om ham jeg sa: ‘Etter meg kommer det en mann som har rykket fram foran meg, for han var til før meg.’+
31 Ikke engang jeg kjente ham, men grunnen til at jeg kom og døpte i vann, var at han skulle bli gjort kjent for Israel.»+
32 Johannes vitnet også ved å si: «Jeg så ånden komme ned som en due fra himmelen, og den ble værende over ham.+
33 Ikke engang jeg kjente ham, men Han som sendte meg for å døpe i vann, sa til meg: ‘Den som du ser ånden komme ned over og bli over,+ han er den som døper i hellig ånd.’+
34 Og jeg har sett det, og jeg har vitnet om at han er Guds Sønn.»+
35 Neste dag sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine.
36 Han så Jesus komme gående og sa: «Se, Guds Lam!»+
37 Da de to disiplene hørte at han sa dette, fulgte de etter Jesus.
38 Jesus snudde seg, og da han så at de fulgte etter ham, sa han til dem: «Hva vil dere?» De svarte: «Rabbi (som betyr «lærer»), hvor holder du til?»
39 Han sa til dem: «Kom, så skal dere få se.» De gikk da og så hvor han holdt til, og de ble hos ham den dagen. Dette var omkring den tiende timen.*
40 Andreas,+ Simon Peters bror, var en av de to som hørte det Johannes sa, og som fulgte etter Jesus.
41 Han fant straks sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias»+ (som betyr «Kristus»).
42 Så tok han Simon med til Jesus. Da Jesus så på ham, sa han: «Du er Simon,+ sønn av Johannes. Du skal kalles Kefas» (som blir oversatt «Peter»).+
43 Neste dag ville Jesus dra til Galilẹa. Da fant han Filip+ og sa til ham: «Følg meg.»*
44 Filip var fra Betsaida, fra samme by som Andreas og Peter.
45 Filip fant så Natạnael+ og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i Loven, og som også profetene har skrevet om: Jesus, Josefs sønn,+ fra Nạsaret.»
46 Men Natạnael sa til ham: «Kan det komme noe godt fra Nạsaret?» Filip svarte: «Kom og se!»
47 Jesus så Natạnael komme mot seg og sa om ham: «Se, dette er virkelig en israelitt som er uten svik.»+
48 Natạnael spurte ham: «Hvordan vet du hvem jeg er?» Jesus svarte: «Før Filip snakket med deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg.»
49 Da sa Natạnael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels Konge.»+
50 Jesus svarte ham: «Tror du fordi jeg fortalte at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette.»
51 Så sa han til ham: «Jeg sier dere i sannhet:* Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned til Menneskesønnen.»+
Fotnoter
^ El.: «var guddommelig».
^ Bokst.: «av blod».
^ El.: «en kjødelig».
^ El.: «kjød».
^ El.: «han var full av ufortjent godhet».
^ El.: «på plassen ved Farens bryst». Uttrykket viser til en spesielt begunstiget plass.
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «rett».
^ Dvs. ca. kl. 16.
^ El.: «Bli min etterfølger.»
^ Se Ordforklaringer: «Amen».
