Johannes 13:1–38
13 Før påskehøytiden visste Jesus at hans time var kommet+ da han skulle forlate denne verden og gå til sin Far.*+ Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.+
2 Kveldsmåltidet hadde begynt, og Djevelen hadde allerede gitt Judas Iskạriot,+ Simons sønn, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham.+
3 Jesus visste at hans Far hadde gitt alt i hans hender, og at han hadde kommet fra Gud og skulle gå til Gud.+
4 Han reiste seg da fra kveldsmåltidet og la kappen sin til side. Så tok han et håndkle og bandt det rundt livet.+
5 Deretter helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med det håndkleet som han hadde bundet rundt seg.
6 Så kom han til Simon Peter. Da sa Peter til ham: «Herre, vasker du mine føtter?»
7 Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.»
8 Peter sa til ham: «Aldri i livet skal du vaske mine føtter.» Jesus svarte: «Hvis jeg ikke vasker deg,+ har du ikke noe fellesskap* med meg.»
9 Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke vask bare føttene, men hendene og hodet også.»
10 Jesus sa til ham: «Den som har badet, trenger ikke å få vasket mer enn føttene, for han er helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.»
11 For han visste hvem som var i ferd med å forråde ham.+ Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
12 Da han nå hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen sin, tok han igjen plass ved bordet og sa til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?
13 Dere kaller meg ‘Lærer’ og ‘Herre’, og det er riktig at dere gjør det, for det er jeg.+
14 Derfor, når jeg som er Herre og Lærer, har vasket deres føtter,+ skal også dere* vaske hverandres føtter.+
15 For jeg har gitt dere et mønster. Akkurat som jeg har gjort for dere, skal dere også gjøre.+
16 Jeg sier dere i sannhet: En slave er ikke større enn sin herre, og en som er utsendt, er ikke større enn den som har sendt ham.
17 Nå vet dere dette – lykkelige er dere hvis dere gjør det.+
18 Jeg snakker ikke om dere alle, for jeg kjenner dem jeg har utvalgt. Men det var for at dette skriftstedet skulle bli oppfylt:+ ‘Han som spiste mitt brød,* har vendt seg mot meg.’*+
19 Fra nå av sier jeg det til dere før det skjer, for at dere når det skjer, skal tro at jeg er den jeg er.+
20 Jeg sier dere i sannhet: Den som tar imot en som jeg sender, tar også imot meg.+ Og den som tar imot meg, tar også imot ham som har sendt meg.»+
21 Etter at Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt,* og han sa rett ut: «Jeg sier dere i sannhet: En av dere kommer til å forråde meg.»+
22 Disiplene begynte å se på hverandre – de kunne ikke skjønne hvem han snakket om.+
23 En av disiplene, han som Jesus var spesielt glad i,+ lå til bords rett ved siden av Jesus.*
24 Simon Peter nikket derfor til denne disippelen og sa til ham: «Fortell oss hvem han snakker om.»
25 Denne lente seg da tilbake mot Jesus* og spurte: «Herre, hvem er det?»+
26 Jesus svarte: «Det er han som jeg skal gi det brødstykket jeg dypper.»+ Så dyppet han brødet og ga det til Judas, sønn av Simon Iskạriot.
27 Etter at Judas hadde fått brødstykket, gikk Satan inn i ham.+ Jesus sa da til ham: «Det du gjør, skynd deg å gjøre det.»
28 Men ingen av dem som lå til bords, skjønte hvorfor han sa dette til ham.
29 Siden Judas hadde pengekassen,+ trodde faktisk noen at Jesus ba ham om å kjøpe det de trengte til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige.
30 Etter at han hadde fått brødstykket, gikk han derfor straks ut. Og det var natt.+
31 Da han hadde gått ut, sa Jesus: «Nå blir Menneskesønnen æret,+ og Gud blir æret i forbindelse med ham.
32 Gud selv skal herliggjøre ham,+ og han skal herliggjøre ham straks.
33 Mine barn, jeg er hos dere en liten stund til. Dere skal lete etter meg, og jeg sier det samme til dere som jeg sa til jødene: ‘Dit jeg går, kan dere ikke komme.’+
34 Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre. Slik som jeg har elsket dere,+ skal også dere elske hverandre.+
35 Av dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»+
36 Simon Peter sa til ham: «Herre, hvor går du?» Jesus svarte: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge etter senere.»+
37 Peter sa til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.»+
38 Jesus svarte: «Vil du gi livet ditt for meg? Jeg sier deg i sannhet: Før en hane galer, kommer du tre ganger til å nekte for at du kjenner meg.»+
Fotnoter
^ Bokst.: «ingen del».
^ El.: «er også dere forpliktet til å».
^ El.: «spiste sammen med meg».
^ Bokst.: «har løftet sin hæl mot meg».
^ Bokst.: «ble han opprørt i ånden».
^ El.: «foran Jesu bryst».
^ Bokst.: «mot Jesu bryst».
