Johannes 17:1–26

  • Jesu siste bønn med apostlene (1–26)

    • Å lære Gud å kjenne fører til evig liv (3)

    • De kristne er ingen del av verden (14–16)

    • «Ditt ord er sannhet» (17)

    • «Jeg har gjort ditt navn kjent» (26)

17  Etter at Jesus hadde sagt dette, så han opp mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. Herliggjør din sønn, slik at din sønn kan gi deg ære.+  For du har gitt ham myndighet over alle mennesker,+ så han kan gi evig liv+ til alle som du har gitt ham.+  Dette fører til evig liv:+ at de lærer deg å kjenne,* den eneste sanne Gud,+ og ham som du har utsendt, Jesus Kristus.+  Jeg har æret deg på jorden+ ved å fullføre det oppdraget du har gitt meg.+  Og nå, Far, herliggjør meg ved din side med den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til.+  Jeg har gjort ditt navn kjent for de menneskene du ga meg fra verden.+ De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt* ditt ord.  De er nå blitt klar over at alt det du har gitt meg, er fra deg,  for jeg har gitt dem de ordene som du ga meg.+ De har tatt imot dem og er virkelig blitt klar over at jeg er kommet som din representant,+ og de har trodd at du har sendt meg.+  Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem du har gitt meg, for de er dine. 10  Og alt mitt er ditt, og ditt er mitt,+ og jeg er blitt æret iblant dem. 11  Jeg er ikke lenger i verden, men de er i verden,+ og jeg kommer til deg. Hellige Far, våk over dem+ for ditt navns skyld, det som du har gitt meg,* slik at de kan være ett* på samme måte som vi er ett.*+ 12  Da jeg var hos dem, pleide jeg å våke over dem+ for ditt navns skyld, det som du har gitt meg.* Jeg har beskyttet dem, og ikke én av dem er tilintetgjort,+ bortsett fra tilintetgjørelsens sønn,+ for at skriftstedet skulle bli oppfylt.+ 13  Men nå kommer jeg til deg, og jeg sier dette mens jeg ennå er i verden, så de kan være fylt av min glede.+ 14  Jeg har gitt dem ditt ord, men verden har hatet dem, for de er ikke en del av verden,+ akkurat som jeg ikke er en del av verden. 15  Jeg ber deg ikke om å ta dem ut av verden, men om å våke over dem på grunn av den onde.+ 16  De er ikke en del av verden,+ akkurat som jeg ikke er en del av verden.+ 17  Gjør dem hellige* ved hjelp av sannheten.+ Ditt ord er sannhet.+ 18  Slik som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.+ 19  Og jeg helliger meg selv for dem, så også de kan være hellige ved hjelp av sannheten. 20  Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som begynner å tro på meg når de hører deres ord. 21  Jeg ber om at de alle må være ett,+ slik du, Far, er forent med meg og jeg er forent med deg,+ og om at de også må være forent med oss, så verden kan tro at du har sendt meg. 22  Jeg har gitt dem den herlighet som du har gitt meg, for at de skal være ett, slik som vi er ett+ 23  jeg forent med dem og du forent med meg, for at de skal være fullstendig forent.* Da kan verden forstå at du har sendt meg, og at du har elsket dem, slik du har elsket meg. 24  Far, jeg ønsker at de som du har gitt meg, skal være sammen med meg der jeg er,+ for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verden ble grunnlagt.+ 25  Rettferdige Far, verden kjenner deg virkelig ikke,+ men jeg kjenner deg,+ og disse er blitt klar over at du har sendt meg. 26  Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og vil gjøre det kjent,+ for at den kjærlighet som du har vist meg, skal være i dem og jeg skal være forent med dem.»+

Fotnoter

El.: «stadig tilegner seg kunnskap om deg».
El.: «vært lydige mot».
El.: «gitt meg å bære».
El.: «enige; forent».
El.: «enige; forent».
El.: «gitt meg å bære».
El.: «Skill dem ut».
El.: «fullkommengjort til ett».