Johannes 19:1–42

19  Pilatus førte så Jesus bort og lot ham bli pisket.+  Og soldatene flettet en krone av tornekvister og satte den på hodet hans og tok på ham en purpurfarget* kappe,+  og de gikk gang på gang bort til ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» Og de slo ham i ansiktet med åpen hånd.+  Pilatus gikk ut igjen og sa til jødene: «Se, jeg fører ham ut til dere for at dere skal vite at jeg ikke finner ham skyldig i noe.»+  Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og den purpurfargede kappen. Og Pilatus sa til dem: «Se dette mennesket!»*  Men da overprestene og betjentene så ham, ropte de: «Pælfest ham!* Pælfest ham!»+ Pilatus sa til dem: «Ta ham dere og pælfest ham, for jeg kan ikke se at han er skyldig i noe.»+  Jødene svarte ham: «Vi har en lov, og ifølge loven må han dø,+ for han har gjort seg selv til Guds sønn.»+  Da Pilatus hørte hva de sa, ble han enda reddere,  og han gikk inn i stattholderens bolig igjen og spurte Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus ga ham ikke noe svar.+ 10  Pilatus sa derfor til ham: «Nekter du å snakke til meg? Vet du ikke at jeg har myndighet både til å løslate deg og til å pælfeste deg?» 11  Jesus svarte: «Du ville ikke ha noen som helst myndighet over meg hvis den ikke var blitt gitt deg fra himmelen.* Derfor har den som overga meg til deg, større synd.» 12  På grunn av dette fortsatte Pilatus å prøve å finne en måte å få ham løslatt på, men jødene ropte: «Hvis du løslater denne mannen, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.»+ 13  Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut, og han satte seg på et dommersete på et sted som ble kalt Den steinlagte plassen, på hebraisk Gạbbata. 14  Nå var det forberedelsesdagen+ i påsken,* og det var omkring den sjette timen.* Han sa til jødene: «Se! Her er kongen deres!» 15  Men de ropte: «Få ham bort! Få ham bort! Pælfest ham!» Pilatus sa til dem: «Skal jeg pælfeste kongen deres?» Overprestene svarte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» 16  Da overga han Jesus til dem for at han skulle pælfestes.+ Så tok de ham med seg. 17  Han bar selv torturpælen* og gikk ut til det såkalte Hodeskallestedet,+ som på hebraisk kalles Gọlgata.+ 18  Der pælfestet+ de ham sammen med to andre menn – en på hver side, med Jesus i midten.+ 19  Pilatus skrev også en tittel og satte den på torturpælen.* Den lød: «Jesus, nasareeren, jødenes konge.»+ 20  Mange av jødene leste denne tittelen, for det stedet der Jesus ble pælfestet, lå i nærheten av byen. Den var skrevet på hebraisk, latin og gresk. 21  Men jødenes overprester sa til Pilatus: «Ikke skriv: ‘Jødenes konge’, men at han sa: ‘Jeg er jødenes konge.’» 22  Pilatus svarte: «Det jeg har skrevet, har jeg skrevet.» 23  Da soldatene hadde pælfestet Jesus, tok de kappen hans og delte den i fire deler, én til hver soldat. De tok også kjortelen hans. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke. 24  De sa derfor til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal få den.»+ Dette skjedde for at skriftstedet skulle bli oppfylt: «De delte klærne mine mellom seg, og de kastet lodd om dem.»+ Og soldatene gjorde faktisk dette. 25  Ved Jesu torturpæl* sto hans mor+ og morens søster og Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalẹna.+ 26  Da Jesus så at moren sto der sammen med den disippelen han var spesielt glad i,+ sa han til henne: «Se! Din sønn!» 27  Deretter sa han til disippelen: «Se! Din mor!» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg. 28  Etter dette, da Jesus visste at alt nå var fullført, sa han, for at skriftstedet skulle bli oppfylt: «Jeg er tørst.»+ 29  Det sto en krukke med sur vin der. De satte derfor en svamp full av sur vin på en isopstengel* og holdt den opp til munnen hans.+ 30  Da Jesus hadde fått den sure vinen, sa han: «Det er fullført!»+ Så bøyde han hodet og døde.*+ 31  Fordi det var forberedelsesdagen+ og man ikke ville at likene skulle bli hengende på torturpælene+ på sabbaten (dette var nemlig en stor sabbatsdag),+ ba jødene Pilatus om at bena måtte bli brukket* og likene fjernet. 32  Soldatene kom derfor og brakk bena både på den første og på den andre som var pælfestet ved siden av ham. 33  Men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brakk de ikke hans ben. 34  Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd,+ og straks kom det ut blod og vann. 35  Han som har sett dette, har vitnet om det, og hans vitneutsagn er sant. Han vet at det han sier, er sant, og han sier dette for at også dere skal tro.+ 36  Ja, dette skjedde for at skriftstedet skulle bli oppfylt: «Ikke ett ben skal bli brukket* på ham.»+ 37  Og et annet skriftsted sier: «De skal ha blikket rettet mot ham som de har gjennomboret.»*+ 38  Josef fra Arimatẹa ba nå Pilatus om å få ta bort Jesu kropp. Han var en disippel av Jesus, men han var det i hemmelighet fordi han var redd for jødene.+ Pilatus ga ham lov, og han kom da og tok kroppen.+ 39  Nikodẹmus,+ han som første gang hadde kommet til Jesus om natten, kom også, og han hadde med seg en blanding av* myrra og aloe* som veide omkring hundre pund.*+ 40  De tok så Jesu kropp og bandt tøy av lin rundt den sammen med velluktende kryddere+ i samsvar med jødenes begravelsesskikker. 41  På det stedet der han ble pælfestet, var det en hage, og i hagen var det en ny grav*+ som ingen ennå var blitt lagt i. 42  Fordi det var jødenes forberedelsesdag+ og graven var like ved, la de Jesus der.

Fotnoter

El.: «fiolett».
El.: «Her er dette mennesket!»
El.: «Henrett ham på en pæl!»
Bokst.: «ovenfra».
Uttrykket «påske» sikter her til påskeuken, som innbefattet de usyrede brøds høytid.
Dvs. ca. kl. 12.
El.: «utåndet; oppga ånden».
Dette ble sannsynligvis gjort for at døden skulle inntreffe fortere.
El.: «knust».
El.: «stukket et spyd gjennom (inn i)».
El. muligens: «rull med».
Dvs. romerske pund. Se Tillegg B14.
El.: «minnegrav».