Johannes 20:1–31
20 Den første dagen i uken kom Maria Magdalẹna tidlig til graven,*+ mens det ennå var mørkt, og hun så at steinen allerede var blitt tatt bort fra graven.*+
2 Hun løp da til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus var spesielt glad i,+ og hun sa til dem: «De har tatt Herren bort, ut av graven,+ og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3 Da dro Peter og den andre disippelen av sted til graven.
4 Begge to begynte å løpe, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.
5 Han bøyde seg fram og så tøystykkene av lin ligge der,+ men han gikk ikke inn.
6 Så kom Simon Peter, som fulgte etter ham, og han gikk inn i graven. Og han så tøyet av lin ligge der.
7 Tøystykket som hadde dekket hodet hans, lå ikke sammen med de andre tøystykkene, men lå sammenrullet på et sted for seg selv.
8 Da gikk også den andre disippelen inn, han som hadde kommet først til graven, og han så og trodde.
9 Men de hadde ennå ikke forstått skriftstedet om at han måtte bli oppreist fra døden.+
10 Så gikk disiplene hjem.
11 Men Maria ble stående og gråte utenfor graven. Gråtende bøyde hun seg fram for å se inn i graven.
12 Da så hun to engler+ i hvite klær sitte der Jesu kropp hadde ligget, én ved hodet og én ved føttene.
13 De sa til henne: «Hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
14 Etter at hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var ham.+
15 Jesus sa til henne: «Hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har fjernet ham, så si hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham bort.»
16 Jesus sa til henne: «Maria!» Hun snudde seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbụni!» (som betyr «Lærer!»)
17 Jesus sa til henne: «Slutt med å klamre deg til meg, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far.* Men gå til mine brødre+ og si til dem: ‘Jeg stiger opp til min Far+ og deres Far og til min Gud+ og deres Gud.’»
18 Maria Magdalẹna gikk av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte dem det han hadde sagt til henne.+
19 Sent den dagen, den første dagen i uken, var disiplene samlet. De hadde låst dørene fordi de var redde for jødene. Da kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: «Måtte dere ha fred.»+
20 Etter at han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side.+ Da gledet disiplene seg over å se Herren.+
21 Jesus sa igjen til dem: «Måtte dere ha fred.+ Slik som min Far har sendt meg,+ sender jeg dere.»+
22 Etter at han hadde sagt dette, blåste han på dem og sa til dem: «Ta imot hellig ånd.+
23 Hvis dere tilgir noen deres synder, så er de tilgitt. Hvis dere ikke tilgir noen deres synder, så er de ikke tilgitt.»
24 Men Tomas,+ en av de tolv, som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med dem da Jesus kom.
25 De andre disiplene sa derfor til ham: «Vi har sett Herren!» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og stikke fingeren i dem og stikke hånden i siden hans,+ vil jeg aldri tro det.»
26 Åtte dager senere var disiplene hans igjen samlet innendørs, og Tomas var sammen med dem. Jesus kom, enda dørene var låst, og han sto midt iblant dem og sa: «Måtte dere ha fred.»+
27 Så sa han til Tomas: «Legg fingeren din her og se på hendene mine, og ta hånden og stikk den i siden min. Og slutt med å tvile,* ha heller tro.»
28 Da sa Tomas til ham: «Min Herre og min Gud!»
29 Jesus sa: «Tror du fordi du har sett meg? Lykkelige er de som ikke har sett og likevel tror.»
30 Jesus gjorde også mange andre mirakler* framfor disiplene, som ikke er nedskrevet i denne bokrullen.+
31 Men alt dette er blitt skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn. Og fordi dere tror, skal dere ha liv på grunn av hans navn.+
