Johannes 4:1–54
4 Herren ble nå klar over at fariseerne hadde hørt at han* fikk flere disipler og døpte+ flere enn Johannes –
2 det var riktignok ikke Jesus selv som døpte, men disiplene hans.
3 Da forlot han Judẹa og dro igjen av sted til Galilẹa.
4 Men han måtte dra gjennom Samaria.
5 Han kom da til en by i Samaria som heter Sykar, i nærheten av det jordstykket som Jakob ga sin sønn Josef.+
6 Der var Jakobs brønn.+ Jesus, som var sliten etter reisen, hadde satt seg ved brønnen.* Det var omkring den sjette timen.*
7 En kvinne fra Samaria kom for å dra opp vann, og Jesus sa til henne: «Gi meg noe å drikke.»
8 (Disiplene hans hadde gått inn i byen for å kjøpe mat.)
9 Den samaritanske kvinnen sa da til ham: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, som er en samaritansk kvinne, om noe å drikke?» (Jøder omgås nemlig ikke samaritaner.)+
10 Jesus svarte: «Hvis du hadde visst om Guds frie gave+ og vært klar over hvem det er som sier til deg: ‘Gi meg noe å drikke’, ville du ha bedt ham om vann, og han ville ha gitt deg levende vann.»+
11 Hun sa til ham: «Herre, du har ikke engang et spann til å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da dette levende vannet fra?
12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob, som ga oss brønnen, og som drakk av den sammen med sønnene sine og kveget sitt?»
13 Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, vil bli tørst igjen.
14 Men den som drikker av det vannet som jeg vil gi ham, skal aldri mer bli tørst.+ Det vannet som jeg vil gi ham, skal i ham bli en kilde med vann som strømmer fram for å gi evig liv.»+
15 Kvinnen sa til ham: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst igjen og ikke må fortsette å komme hit for å dra opp vann.»
16 Han sa til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.»
17 Kvinnen svarte: «Jeg har ingen mann.» Jesus sa: «Du har rett når du sier: ‘Jeg har ingen mann.’
18 For du har hatt fem ektemenn, og den mannen du har nå, er du ikke gift med. Det du har sagt, er sant.»
19 Kvinnen sa til ham: «Herre, jeg skjønner at du er en profet.+
20 Forfedrene våre tilba på dette fjellet, men dere sier at det er i Jerusalem man skal tilbe.»+
21 Jesus sa til henne: «Tro meg, det kommer en tid* da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe vår himmelske Far.*
22 Dere tilber det dere ikke kjenner.+ Vi tilber det vi kjenner, for frelsen begynner med* jødene.+
23 Men den tiden* kommer, og den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe vår himmelske Far* med* ånd og sannhet, for det er slike tilbedere vår himmelske Far* ser etter.+
24 Gud er en Ånd,+ og de som tilber ham, må tilbe med* ånd og sannhet.»+
25 Kvinnen sa til ham: «Jeg vet at Messias kommer, han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han åpent fortelle oss alt.»
26 Jesus sa til henne: «Det er meg – ham som du snakker med.»+
27 Akkurat da kom disiplene hans, og de ble overrasket over at han snakket med en kvinne. Likevel var det ingen som sa: «Hva vil du?», eller: «Hvorfor snakker du med henne?»
28 Kvinnen lot da vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk:
29 «Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Kanskje det kan være Kristus?»
30 Da gikk de ut av byen og kom til ham.
31 I mellomtiden ba disiplene ham inntrengende: «Rabbi,+ spis!»
32 Men han svarte: «Jeg har mat som dere ikke vet om.»
33 Disiplene sa da til hverandre: «Det er vel ikke noen som har kommet til ham med noe å spise?»
34 Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg,+ og å fullføre hans gjerning.+
35 Sier dere ikke at det ennå er fire måneder til høsten kommer? Jeg sier dere: Løft blikket og se på markene – de er hvite og klare for innhøstning.+
36 Den som høster, får allerede nå lønn og samler frukt til evig liv, slik at den som sår, og den som høster, kan glede seg sammen.+
37 For i denne forbindelse er dette ordtaket sant: Én sår, og en annen høster.
38 Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere har nytte av det arbeidet de har gjort.»
39 Mange av samaritanene fra den byen begynte å tro på ham på grunn av det kvinnen sa da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt jeg har gjort.»+
40 Da samaritanene kom til ham, ba de ham derfor om å bli hos dem, og han ble der i to dager.
41 Mange flere begynte da å tro på grunn av det han sa,
42 og de sa til kvinnen: «Vi tror ikke lenger bare på grunn av det du sa. For nå har vi selv hørt ham, og vi vet at denne mannen virkelig er verdens frelser.»+
43 Etter de to dagene dro Jesus derfra til Galilẹa.
44 Men han sa selv at en profet ikke blir æret i det området han kommer fra.+
45 Da han kom til Galilẹa, tok galileerne godt imot ham, for de hadde sett alt han hadde gjort i Jerusalem under høytiden.+ De hadde nemlig også vært der i høytiden.+
46 Han kom så igjen til Kana i Galilẹa, der han hadde forvandlet vann til vin.+ Nå var det en kongelig tjenestemann som hadde en sønn som lå syk i Kapẹrnaum.
47 Da denne mannen hørte at Jesus hadde kommet fra Judẹa til Galilẹa, dro han av sted for å be ham om å komme ned og helbrede sønnen, som var døden nær.
48 Men Jesus sa til ham: «Hvis dere ikke ser tegn og undere, vil dere ikke tro.»+
49 Tjenestemannen sa til ham: «Herre, kom ned før barnet mitt dør.»
50 Jesus svarte: «Gå av sted. Sønnen din lever.»+ Mannen trodde på det Jesus sa, og gikk.
51 Mens han var på vei ned, kom slavene hans og møtte ham for å si at gutten levde.*
52 Så spurte han dem om når gutten var blitt bedre. De svarte: «Feberen forsvant i går, ved den sjuende timen.»*
53 Faren skjønte da at det hadde skjedd akkurat i den timen da Jesus sa til ham: «Sønnen din lever.»+ Derfor begynte han og hele husstanden hans å tro.
54 Dette var det andre miraklet*+ Jesus gjorde i forbindelse med at han kom fra Judẹa til Galilẹa.
Fotnoter
^ Bokst.: «Jesus».
^ El.: «kilden».
^ Dvs. ca. kl. 12.
^ Bokst.: «time».
^ Bokst.: «Faren».
^ El.: «kommer fra».
^ Bokst.: «Faren».
^ El.: «i; i samsvar med».
^ Bokst.: «time».
^ Bokst.: «Faren».
^ El.: «i; i samsvar med».
^ El.: «var på bedringens vei».
^ Dvs. ca. kl. 13.
^ Bokst.: «tegnet».
