Johannes 5:1–47
5 Etter dette var det en av jødenes høytider,+ og Jesus dro opp til Jerusalem.
2 Ved Saueporten+ i Jerusalem er det en dam som på hebraisk kalles Betsạta. Den er omgitt av fem søyleganger.
3 I disse lå det mange som var syke, blinde og uføre, og noen som var lamme* i deler av kroppen.
4 *——
5 Det var en mann der som hadde vært syk i 38 år.
6 Jesus så ham ligge der og var klar over at han hadde vært syk i lang tid. Han sa til ham: «Vil du bli frisk?»+
7 Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir opprørt, og mens jeg er på vei, går en annen ned før meg.»
8 Jesus sa til ham: «Reis deg! Ta matten* din og gå.»+
9 Mannen ble straks frisk, og han tok matten sin og begynte å gå.
Den dagen var det sabbat.
10 Jødene sa da til den mannen som var blitt frisk: «Det er sabbat, og du har ikke lov til å bære matten.»+
11 Men han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa til meg: ‘Ta matten din og gå.’»
12 De spurte ham: «Hvem er det mennesket som sa til deg: ‘Ta den og gå’?»
13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde forsvunnet i folkemengden.
14 Senere fant Jesus ham i templet og sa til ham: «Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal skje med deg.»
15 Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
16 Fordi Jesus gjorde dette på sabbaten, forfulgte jødene ham.
17 Men han svarte dem: «Min Far har fortsatt å arbeide fram til nå, og jeg fortsetter også å arbeide.»+
18 Derfor gikk jødene enda mer inn for å få ham drept, for ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen Far+ og gjorde dermed seg selv lik Gud.+
19 Dette fikk Jesus til å si til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Sønnen kan ikke gjøre noe på eget initiativ, men bare det han ser Faren gjøre.+ For uansett hva Han gjør, så gjør Sønnen det på samme måte.
20 For Faren er inderlig glad i* Sønnen+ og viser ham alt det han selv gjør, og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere.+
21 For akkurat som Faren oppreiser de døde og gjør dem levende,+ slik gjør også Sønnen levende dem han vil.+
22 For Faren dømmer ingen, men har betrodd all dom til Sønnen,+
23 for at alle skal ære Sønnen, slik de ærer Faren. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faren, som har sendt ham.+
24 Jeg sier dere i sannhet: Den som hører mitt ord og tror på Ham som har sendt meg, har evig liv,+ og han kommer ikke til å bli dømt, men er gått over fra døden til livet.+
25 Jeg sier dere i sannhet: Den tiden* kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører og er lydige, skal leve.
26 For akkurat som Faren har liv i seg selv,*+ slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.+
27 Og han har gitt ham myndighet til å dømme+ fordi han er Menneskesønnen.+
28 Ikke vær forundret over dette, for den tiden* kommer da alle som er i minnegravene, skal høre hans røst+
29 og komme ut. De som har gjort gode ting, skal komme ut til en livets oppstandelse, men de som har gjort onde ting, til en dommens oppstandelse.+
30 Jeg kan ikke gjøre noe på eget initiativ. Jeg dømmer i samsvar med det jeg hører, og min dom er rettferdig.+ For jeg ønsker ikke å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.+
31 Hvis jeg alene vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn ikke gyldig.*+
32 Men det er også en annen som vitner om meg, og jeg vet at det han vitner om meg, er sant.+
33 Dere har sendt folk til Johannes, og han har vitnet om sannheten.+
34 Jeg er ikke avhengig av menneskers vitneutsagn, men jeg sier dette for at dere skal bli frelst.
35 Den mannen var en brennende og skinnende lampe, og en kort tid ville dere gjerne glede dere i lyset fra ham.+
36 Men jeg har noe som vitner sterkere enn Johannes’ vitneutsagn. For de gjerningene som min Far har gitt meg i oppdrag å utføre, disse gjerningene som jeg gjør, vitner om at min Far* har sendt meg.+
37 Og min Far, som har sendt meg, har selv vitnet om meg.+ Dere har aldri hørt hans røst eller sett hans skikkelse.+
38 Og hans ord er ikke i dere, for dere tror ikke på den han har sendt.
39 Dere gransker Skriftene,+ for dere mener at dere skal få evig liv ved hjelp av dem – og nettopp de vitner om meg.+
40 Og likevel vil dere ikke komme til meg+ så dere kan få liv.
41 Jeg tar ikke imot ære fra mennesker,
42 men jeg vet godt at dere ikke har kjærlighet til Gud* i hjertet.
43 Jeg er kommet i min Fars navn, men dere tar ikke imot meg. Hvis en annen kom i sitt eget navn, ville dere tatt imot ham.
44 Hvordan kan dere tro, når dere tar imot ære fra hverandre og ikke søker den ære som kommer fra den eneste Gud?+
45 Ikke tenk at jeg vil anklage dere overfor min Far. Det er én som anklager dere, Moses,+ som dere har satt deres håp til.
46 Ja, hvis dere trodde på Moses, ville dere ha trodd på meg, for han har skrevet om meg.+
47 Men hvis dere ikke tror på hans skrifter, hvordan skal dere da kunne tro på det jeg sier?»
Fotnoter
^ El.: «visne».
^ Se Tillegg A3.
^ El.: «båren; sengen».
^ El.: «nærer hengivenhet for».
^ Bokst.: «timen».
^ El.: «har livets gave i seg; har kraft til å gi liv».
^ Bokst.: «timen».
^ Bokst.: «sant».
^ El.: «Guds kjærlighet».
