Josva 17:1–18

  • Manasses område i vest (1–13)

  • Josefs etterkommere får mer land (14–18)

17  Så fikk Manạsses stamme+ sitt område ved loddkasting,+ for Manạsse var Josefs førstefødte.+ Siden Makir,+ som var Manạsses førstefødte og far til Gịlead, var en kriger, fikk han Gịlead og Basjan.+  Og resten av Manạsses etterkommere, slekt for slekt, fikk sitt område ved loddkasting: sønnene til Abiẹser,+ Helek, Ạsriel, Sikem, Hefer og Sjemịda. Dette var de mannlige etterkommerne av Manạsse, Josefs sønn, slekt for slekt.+  Men Sẹlofhad,+ sønn av Hefer, sønn av Gịlead, sønn av Makir, sønn av Manạsse, hadde ingen sønner, bare døtre, og døtrene hans het Mahla, Noah, Hogla, Milka og Tirsa.  De gikk til presten Eleạsar+ og Josva, Nuns sønn, og høvdingene og sa: «Jehova befalte Moses å gi oss et område blant våre brødre.»+ På Jehovas befaling ga han dem da et område blant deres fars brødre.+  Manạsse fikk også ti deler i tillegg til Gịlead-landet og Basjan-landet, som lå på den andre siden* av Jordan,+  for Manạsses døtre fikk et område blant hans sønner, og resten av Manạsses etterkommere fikk Gịlead-landet som eiendom.  Og Manạsses grense gikk fra Asjer til Mịkmetat,+ som ligger midt imot Sikem,+ og grensen fortsatte mot sør* til det området som tilhørte innbyggerne i En-Tappụah.  Tappụah-området+ ble Manạsses, men byen Tappụah på Manạsses grense tilhørte Ẹfraims etterkommere.  Og grensen gikk ned til Kanah-elvedalen, sør for elvedalen. Ẹfraim hadde byer blant Manạsses byer,+ og Manạsses grense var nord for elvedalen, og den endte ved havet.+ 10  Området mot sør tilhørte Ẹfraim, og området mot nord tilhørte Manạsse og hadde havet som grense,+ og i nord nådde de* til Asjer og i øst til Jịssakar. 11  I Jịssakars og Asjers områder fikk Manạsse følgende byer med deres innbyggere og tilhørende* småbyer: Bet-Sjean, Jịbleam,+ Dor,+ En-Dor,+ Taạnak+ og Megịddo. Tre av høydene tilhørte ham. 12  Men Manạsses etterkommere klarte ikke å innta disse byene, og kanaaneerne lyktes med å bli boende i området.+ 13  Da israelittene ble sterke, satte de kanaaneerne til å utføre tvangsarbeid+ i stedet for å drive dem ut fullstendig.+ 14  Josefs etterkommere sa til Josva: «Hvorfor har du gitt oss* bare én lodd+ og ett område som arv? Vi er et tallrikt folk, for Jehova har velsignet oss til nå.»+ 15  Josva svarte dem: «Hvis dere er et så tallrikt folk, kan dere dra opp i skogen og rydde dere et sted der, i perisittenes+ og refaittenes land,+ siden Ẹfraims fjellområde+ er for trangt for dere.» 16  Og Josefs etterkommere sa: «Fjellområdet er ikke stort nok for oss. Og alle kanaaneerne som bor i dalen,* har stridsvogner+ med lange jernkniver på hjulene,* både de som bor i Bet-Sjean+ og de tilhørende* småbyene, og de som bor i Jịsreel-dalen.»*+ 17  Da sa Josva dette til Ẹfraims og Manạsses stammer, Josefs etterkommere: «Dere er et tallrikt folk, og dere har stor kraft. Dere skal ikke bare få én lodd,+ 18  men fjellområdet skal også være deres.+ Det er skog der, men den skal dere rydde, og dette skal være den ytterste enden av området deres. For dere skal drive bort kanaaneerne, selv om de er sterke og har stridsvogner med lange jernkniver på hjulene.»*+

Fotnoter

Dvs. østsiden.
Bokst.: «høyre».
Dvs. folket i Manasse eller Manasses område.
El.: «omkringliggende».
Bokst.: «meg».
El.: «på Jisreel-lavsletten».
El.: «omkringliggende».
El.: «stridsvogner med jernljåer». Bokst.: «jernvogner».
El.: «lavslettelandet».
El.: «stridsvogner med jernljåer». Bokst.: «jernvogner».