Josva 4:1–24

  • Steiner som minnesmerke (1–24)

4  Da hele nasjonen hadde gått over Jordan, sa Jehova til Josva:  «Velg ut tolv menn av folket, én mann fra hver stamme,+  og gi dem denne befalingen: ‘Ta opp tolv steiner fra det stedet midt ute i Jordan der prestenes føtter sto stille,+ og bær dem med dere over, og legg dem ned på det stedet der dere skal overnatte.’»+  Så kalte Josva til seg de tolv mennene som han hadde utvalgt blant israelittene, én fra hver stamme,  og han sa til dem: «Gå foran Jehova deres Guds ark midt ut i Jordan, og løft hver deres stein opp på skulderen, én for hver av Israels stammer.  De skal være et tegn blant dere. Hvis barna* deres senere spør: ‘Hvorfor har dere disse steinene?’,+  skal dere si til dem: ‘Fordi vannet i Jordan ble stanset foran Jehovas paktsark.+ Da den krysset Jordan, ble vannet i Jordan stanset. Disse steinene er et varig minnesmerke* for Israels folk.’»+  Da gjorde israelittene akkurat som Josva hadde befalt. De tok opp tolv steiner midt ute i Jordan, like mange som israelittenes stammer, akkurat som Jehova hadde sagt til Josva. De bar dem med seg over til det stedet der de skulle overnatte, og la dem ned der.  Josva reiste også tolv steiner midt i Jordan, på det stedet der prestene sto med paktens ark,+ og steinene er der den dag i dag. 10  Prestene som bar Arken, ble stående midt i Jordan til alt det som Jehova hadde befalt Josva å si til folket at de skulle gjøre, var fullført, i samsvar med alt det Moses hadde befalt Josva. Imens skyndte folket seg over. 11  Da hele folket hadde gått over, bar prestene Jehovas ark over mens folket så på.+ 12  Og rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme gikk over i kampformasjon+ foran de andre israelittene, akkurat som Moses hadde sagt til dem.+ 13  Omkring 40 000 soldater som var rustet til kamp, gikk over framfor Jehova til Jerikos ørkensletter. 14  Den dagen gjorde Jehova Josva stor i hele Israels øyne,+ og de hadde dyp respekt for* ham hele hans liv, akkurat som de hadde hatt dyp respekt for Moses.+ 15  Jehova sa nå til Josva: 16  «Befal prestene som bærer Vitnesbyrdets* ark,+ at de skal gå opp fra Jordan.» 17  Da befalte Josva prestene: «Gå opp fra Jordan.» 18  Da prestene som bar Jehovas paktsark,+ kom opp fra midten av Jordan og de satte føttene på tørt land, vendte vannet i Jordan tilbake igjen og flommet over sine bredder+ som før. 19  Folket gikk over Jordan den tiende dagen i den første måneden og slo leir i Gilgal+ ved Jerikos østgrense. 20  Og de tolv steinene som de hadde tatt opp av Jordan, reiste Josva i Gilgal.+ 21  Han sa så til israelittene: «Når barna deres i framtiden spør fedrene sine: ‘Hva betyr disse steinene?’,+ 22  skal dere forklare for barna: ‘Israel gikk over Jordan på tørt land+ 23  da Jehova deres Gud tørket ut vannet i Jordan foran dem til de hadde gått over, akkurat som Jehova deres Gud gjorde med Rødehavet da han tørket det ut foran oss til vi hadde gått over.+ 24  Han gjorde dette for at alle folk på jorden skal vite hvor sterk Jehovas hånd er,+ og for at dere alltid skal frykte Jehova deres Gud.’»

Fotnoter

Bokst.: «sønnene».
El.: «en varig påminnelse».
Bokst.: «fryktet».