Lukas 17:1–37
17 Så sa han til disiplene sine: «Det er ikke til å unngå at noen vil få andre til å snuble. Men ve den som gjør det!
2 Det ville være bedre for ham om han fikk en kvernstein hengt rundt halsen og ble kastet i havet, enn at han skulle få en av disse små til å snuble.+
3 Pass på. Hvis din bror begår en synd, så irettesett ham,+ og hvis han angrer, så tilgi ham.+
4 Selv om han synder mot deg sju ganger om dagen og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: ‘Jeg angrer’, så skal du tilgi ham.»+
5 Apostlene sa til Herren: «Gi oss mer tro.»+
6 Da sa Herren: «Hvis dere hadde tro på størrelse med et sennepsfrø, kunne dere si til dette svarte morbærtreet: ‘Rykk deg opp med roten, og plant deg i havet!’, og det ville adlyde dere.+
7 Hvis en av dere har en slave som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til ham når han kommer inn fra marken: ‘Kom nå og ta plass ved bordet’?
8 Nei, han vil si til ham: ‘Gjør i stand kveldsmat til meg, og ta på deg et forkle og vart meg opp til jeg er ferdig med å spise og drikke. Etterpå kan du selv spise og drikke.’
9 Han vil vel ikke være takknemlig mot slaven for at han gjorde det han var pålagt?
10 På samme måte med dere: Når dere har gjort alt det dere er pålagt, skal dere si: ‘Vi er slaver som ikke fortjener noe.* Vi har bare gjort det vi var forpliktet til å gjøre.’»+
11 Mens han var på vei til Jerusalem, dro han gjennom området mellom Samaria og Galilẹa.
12 Da han gikk inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham, men de ble stående på avstand+
13 og ropte: «Jesus, Lærer, ha barmhjertighet med oss!»
14 Da han fikk se dem, sa han til dem: «Gå og vis dere for prestene.»+ Mens de var på vei dit, ble de helbredet.*+
15 En av dem kom tilbake da han så at han var blitt helbredet, og han æret Gud med høy røst.
16 Han kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Denne mannen var en samaritan.+
17 Da sa Jesus: «Ble ikke alle ti helbredet? Hvor er da de ni andre?
18 Var det ingen andre enn denne mannen fra en annen nasjon som kom tilbake for å gi Gud ære?»
19 Så sa han til ham: «Reis deg og gå av sted. Din tro har gjort deg frisk.»+
20 Da fariseerne spurte ham om når Guds rike skulle komme,+ svarte han: «Guds rike kommer ikke på en måte som alle vil legge merke til.
21 Folk kommer heller ikke til å si: ‘Se, her er det!’, eller: ‘Der er det!’ For Guds rike er midt iblant dere.»+
22 Så sa han til disiplene: «Det vil komme en tid da dere skal ønske å se en av Menneskesønnens dager, men det skal dere ikke få.
23 Og folk skal si til dere: ‘Se der!’, eller: ‘Se her!’ Ikke gå dit og ikke løp etter dem.+
24 For akkurat som lynet glimter fra en del av himmelen til en annen, slik skal Menneskesønnen+ være på sin dag.+
25 Men først må han gjennomgå mange lidelser og bli forkastet av denne generasjonen.+
26 Og akkurat som det var i Noahs dager,+ slik skal det være i Menneskesønnens dager:+
27 Folk spiste og drakk, og de giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken,+ og flommen kom og utslettet dem alle.+
28 Eller som det var i Lots dager:+ Folk spiste og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygde.
29 Men den dagen da Lot gikk ut av Sodọma, regnet det ild og svovel fra himmelen og utslettet dem alle.+
30 Slik skal det også være den dagen Menneskesønnen blir åpenbart.+
31 Den dagen må den som er på taket, ikke gå ned for å hente det han har i huset, og den som er ute på åkeren, må heller ikke gå hjem etter tingene sine.*
32 Tenk på Lots kone.+
33 Den som prøver å sikre sitt liv, skal miste det, men den som mister det, skal bevare det.+
34 Jeg sier dere: Den natten skal to ligge i samme seng – den ene skal bli tatt med, mens den andre skal bli etterlatt.+
35 To kvinner skal male på samme kvern – den ene skal bli tatt med, mens den andre skal bli etterlatt.»
36 *——
37 Det fikk disiplene til å spørre: «Hvor, Herre?» Han svarte: «Der den døde kroppen er, skal ørnene samles.»+
Fotnoter
^ El.: «udugelige slaver».
^ El.: «renset».
^ El.: «vende tilbake til det som er bak».
^ Se Tillegg A3.
