Malaki 1:1–14
1 Et budskap:
Dette er Jehovas ord til Israel gjennom Malạki:*
2 «Jeg har vist at jeg elsker dere»,+ sier Jehova.
Men dere sier: «Hvordan har du vist at du elsker oss?»
«Var ikke Esau bror til Jakob?»+ sier Jehova. «Men jeg elsket Jakob
3 og hatet Esau.+ Jeg la fjellene hans øde+ og gjorde arven hans til bolig for ødemarkens sjakaler.»+
4 «Selv om Edom sier: ‘Vi er blitt ødelagt, men vi skal vende tilbake og bygge opp igjen ruinene’, er dette hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘De skal bygge, men jeg skal rive ned, og de skal bli kalt «ondskapens område» og «det folket som Jehova har fordømt for alltid».+
5 Dere skal se det med egne øyne, og dere skal si: «Måtte Jehova bli opphøyd over Israels område.»’»
6 «‘En sønn ærer sin far+ og en tjener sin herre. Så hvis jeg er far,+ hvor er da den æren jeg burde få?+ Og hvis jeg er herre,* hvor er da respekten* for meg?’ sier hærstyrkenes Jehova til dere prester som forakter mitt navn.+
‘Men dere sier: «Hvordan har vi vist forakt for ditt navn?»’
7 ‘Ved å bære fram uren mat* på mitt alter.’
‘Og dere sier: «Hvordan har vi gjort deg uren?»’
‘Ved å si: «Jehovas bord+ kan man godt forakte.»
8 Og når dere kommer med et blindt dyr som offer, sier dere: «Det er ikke galt.» Og når dere kommer med et halt eller et sykt dyr: «Det er ikke galt.»’»+
«Prøv å føre noe slikt fram for din stattholder! Kommer han til å være fornøyd med deg eller ta vennlig imot deg?» sier hærstyrkenes Jehova.
9 «Og nå ber jeg dere: Bønnfall Gud om å vise* oss velvilje. Når det er slike ofre dere gir med egne hender, kommer han da til å ta vennlig imot noen av dere?» sier hærstyrkenes Jehova.
10 «Og hvem blant dere er villig til å stenge dørene?*+ Dere vil jo ikke engang tenne ild på mitt alter uten å ta betalt.+ Jeg gleder meg ikke over dere», sier hærstyrkenes Jehova, «og jeg vil ikke ha noen av de offergavene dere kommer med.»+
11 «For fra soloppgang til solnedgang* skal mitt navn være stort blant nasjonene.+ Overalt skal det bli frambrakt offerrøyk og båret fram ofre for mitt navn, som en ren gave. For mitt navn skal være stort blant nasjonene»,+ sier hærstyrkenes Jehova.
12 «Men dere vanhelliger det*+ ved å si: ‘Jehovas bord er urent, og offergavene, maten som ligger der, kan man godt forakte.’+
13 Dere sier også: ‘Noe så slitsomt!’, og dere fnyser hånlig av det», sier hærstyrkenes Jehova. «Dere kommer med stjålne, halte og syke dyr. Ja, dere kommer med slike dyr som gave! Skulle jeg ta imot dette fra dere?»+ sier Jehova.
14 «Forbannet er den som er utspekulert, den som har et friskt hanndyr i flokken sin, men som avlegger et løfte og ofrer et dårlig* dyr til Jehova. For jeg er en stor Konge»,+ sier hærstyrkenes Jehova, «og mitt navn skal vekke ærefrykt blant nasjonene.»+
Fotnoter
^ Betyr «mitt sendebud».
^ El.: «en stor herre».
^ Bokst.: «frykten».
^ Bokst.: «urent brød».
^ El.: «Gjør Guds ansikt mildere stemt, så han viser».
^ Sikter tydeligvis til den faste oppgaven å stenge tempeldørene.
^ El.: «fra øst til vest».
^ El. muligens: «meg».
^ El.: «defekt».
