Malaki 2:1–17
2 «Og nå, dere prester, dette påbudet gjelder dere.+
2 Hvis dere ikke vil høre og ikke vil legge dere på hjertet å ære mitt navn», sier hærstyrkenes Jehova, «skal jeg sende forbannelsen over dere,+ og jeg vil gjøre velsignelsene deres om til forbannelser.+ Ja, jeg har gjort velsignelsene om til forbannelser fordi dere ikke legger dere dette på hjertet.»
3 «På grunn av dere skal jeg ødelegge* såkornet som dere har sådd,+ og jeg skal spre møkk på ansiktene deres, møkken fra høytidene deres. Og dere kommer til å bli båret bort sammen med den.*
4 Da skal dere innse at jeg har gitt dere dette påbudet for at min pakt med Levi skal kunne bestå»,+ sier hærstyrkenes Jehova.
5 «Min pakt med ham var en pakt om liv og om fred, og det ga jeg ham, så han skulle ha frykt.* Han fryktet meg, ja, han viste ærefrykt for mitt navn.
6 Sannhetens lov* var i hans munn,+ og ingen urettferdighet ble funnet på hans lepper. Han vandret med meg i fred og i rettskaffenhet,+ og han fikk mange til å vende om fra synd.
7 For prestens lepper skal ta vare på kunnskap, og ham skal folk rådspørre når det gjelder loven,*+ for han er hærstyrkenes Jehovas sendebud.
8 Men dere har bøyd av fra veien. Dere har fått mange til å snuble i forbindelse med loven.*+ Dere har brutt Levi-pakten»,+ sier hærstyrkenes Jehova.
9 «Derfor skal jeg gjøre dere til noe hele folket forakter og ser ned på, for dere har ikke holdt dere til mine veier, men har vært partiske i saker som gjelder loven.»+
10 «Har vi ikke alle en og samme far?+ Er det ikke én Gud som har skapt oss? Hvorfor handler vi da forrædersk mot hverandre+ og vanhelliger våre forfedres pakt?
11 Juda har handlet forrædersk, og noe avskyelig er blitt gjort i Israel og i Jerusalem. For Juda har vanhelliget Jehovas hellighet,*+ som Han elsker, og han har giftet seg med en kvinne som tilber en fremmed gud.*+
12 Jehova skal utrydde den som gjør dette, fra Jakobs telt, uansett hvem han er,* selv om han bærer fram en offergave til hærstyrkenes Jehova.»+
13 «Det er også noe annet dere gjør, som fører til at Jehovas alter dekkes med tårer og med gråt og sukk, så han ikke lenger bryr seg om offergavene deres eller tar imot noe fra deres hånd med glede.+
14 Dere sier: ‘Hvorfor?’ Det er fordi Jehova har vært vitne mellom deg og din ungdoms kone, som du har vært illojal* mot, enda hun er din partner og den kvinnen du er bundet til ved en pakt.*+
15 Men det var noen blant dere som ikke gjorde dette, for de hadde det som var igjen av ånden. Hva var det de var opptatt av? Guds avkom. Så vokt deres ånd.* Ingen må være illojal mot sin ungdoms kone.
16 For jeg* hater skilsmisse»,+ sier Jehova, Israels Gud, «og også den som dekker sine klær med vold»,* sier hærstyrkenes Jehova. «Dere må vokte deres ånd, og dere må ikke være illojale.+
17 Dere har trettet ut Jehova med deres ord.+ Men dere sier: ‘Hvordan har vi trettet ham ut?’ Ved å si: ‘Alle som gjør det som er ondt, er gode i Jehovas øyne, og han gleder seg over dem’,+ eller: ‘Hvor er Gud, han som dømmer?’»
Fotnoter
^ Bokst.: «refse».
^ Dvs. til det stedet der møkk fra offerdyrene ble kastet.
^ El.: «respekt; ærbødighet».
^ El.: «undervisning».
^ El.: «og folk skal søke undervisning fra hans munn».
^ El. muligens: «ved deres undervisning».
^ El. muligens: «helligdom».
^ Bokst.: «en fremmed guds datter».
^ Bokst.: «både en som er våken, og en som svarer».
^ El.: «handlet forrædersk».
^ El.: «er lovformelig gift med».
^ Dvs. deres innstilling, eller mentale tilbøyelighet.
^ Bokst.: «han».
^ El.: «som øver vold».
