Matteus 10:1–42

  • De tolv apostlene (1–4)

  • Instrukser i forbindelse med tjenesten (5–15)

  • Disiplene kommer til å bli forfulgt (16–25)

  • Frykte Gud, ikke mennesker (26–31)

  • Ikke fred, men sverd (32–39)

  • Det å ta imot Jesu disipler (40–42)

10  Så samlet han de tolv disiplene sine og ga dem myndighet til å drive ut urene ånder+ og til å helbrede alle slags sykdommer og plager.  Dette er navnene på de tolv apostlene:+ Simon, som kalles Peter,+ og hans bror Andreas;+ Jakob, sønn av Sebedẹus, og hans bror Johannes;+  Filip og Bartolomẹus;+ Tomas+ og Matteus,+ skatteoppkreveren; Jakob, sønn av Alfẹus; Taddẹus;  Simon Kananaios;* Judas Iskạriot, som senere forrådte ham.+  Jesus sendte ut disse tolv og ga dem følgende instrukser:+ «Ikke gå til folk fra nasjonene, og ikke dra inn i noen samaritansk by.+  Gå i stedet til de bortkomne sauene i Israels folk.+  Når dere går av sted, skal dere forkynne: ‘Himmelens rike er kommet nær.’+  Helbred syke,+ oppreis døde, gjør spedalske rene,* og driv ut demoner. Dere har fått det gratis – gi det gratis.  Ikke skaff dere gull, sølv eller kobber til å ha i pengebeltene deres+ 10  og heller ikke en matpose til reisen eller et ekstra klesplagg* eller sandaler eller en stav.+ For den som arbeider, fortjener å få mat.+ 11  Når dere kommer til en by eller landsby, skal dere finne ut hvem som fortjener å høre budskapet, og bli der til dere drar videre.+ 12  Når dere kommer inn i et hus, så hils* på dem som bor der. 13  Hvis de fortjener det, skal de få den freden dere ønsker dem.+ Men hvis de ikke fortjener det, så la freden vende tilbake til dere selv. 14  Hvis noen ikke tar imot dere eller hører på det dere har å si, skal dere gå ut av det huset eller den byen og riste støvet av føttene deres.*+ 15  Jeg sier dere i sannhet: Sodọmas og Gomọrras+ land skal slippe lettere på dommens dag enn den byen. 16  Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær derfor forsiktige som slanger og uskyldige som duer.+ 17  Vær på vakt, for folk skal overgi dere til lokale domstoler+ og piske dere+ i synagogene sine.+ 18  Og dere skal bli ført fram for stattholdere og konger+ for min skyld. Da skal dere vitne for dem og for nasjonene.+ 19  Men når de overgir dere, så ikke vær bekymret for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. Det dere skal si, vil bli gitt dere i samme øyeblikk.+ 20  For det er ikke bare dere som taler, men det er deres Fars ånd som taler gjennom dere.+ 21  Dessuten skal bror overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal bli motstandere av foreldrene sine og få dem drept.+ 22  Og dere skal bli hatet av alle på grunn av mitt navn.+ Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.+ 23  Når de forfølger dere i én by, så flykt til en annen.+ For jeg sier dere i sannhet: Dere skal slett ikke bli ferdige med byene i Israel før Menneskesønnen kommer. 24  En elev står ikke over sin lærer, og en slave står ikke over sin herre.+ 25  En elev må regne med å bli behandlet på samme måte som sin lærer og en slave på samme måte som sin herre.*+ Hvis folk har kalt husets herre Beẹlsebub,*+ er det klart at de vil kalle dem som tilhører husstanden, det samme. 26  Ikke vær redde for dem. For alt som er tildekket, skal bli avdekket, og alt som er hemmelig, skal bli kjent.+ 27  Det jeg forteller dere i mørket, skal dere si i lyset, og det som blir hvisket i øret deres, skal dere forkynne fra hustakene.+ 28  Ikke vær redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen.*+ Frykt heller for ham som kan tilintetgjøre både sjel og kropp i Gehẹnna.*+ 29  Selges ikke to spurver for en mynt av liten verdi?* Og likevel faller ikke én av dem til jorden* uten at deres Far vet det.+ 30  Men selv hårene dere har på hodet, er telt alle sammen. 31  Så ikke vær redde. Dere er mer verdt enn mange spurver.+ 32  Den som anerkjenner meg overfor mennesker,+ vil jeg anerkjenne overfor min Far i himmelen.+ 33  Men den som fornekter meg overfor mennesker, vil jeg fornekte overfor min Far i himmelen.+ 34  Ikke tro at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.+ 35  For jeg er kommet for å skape splittelse. Det vil være konflikt mellom en sønn og hans far, mellom en datter og hennes mor og mellom en svigerdatter og hennes svigermor.+ 36  Ja, en mann vil få fiender i sin egen familie.* 37  Den som er mer glad i sin far eller mor enn i meg, fortjener ikke å være min disippel, og den som er mer glad i sin sønn eller datter enn i meg, fortjener ikke å være min disippel.+ 38  Og den som ikke vil bære sin torturpæl* og følge etter meg, fortjener ikke å være min disippel.+ 39  Den som finner sitt liv,* skal miste det, og den som mister sitt liv* for min skyld, skal finne det.+ 40  Den som tar imot dere, tar også imot meg, og den som tar imot meg, tar også imot ham som har sendt meg.+ 41  Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn.+ Og den som tar imot en rettferdig mann fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn. 42  Og den som gir et av disse ydmyke menneskene* om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel – jeg sier dere i sannhet: Han skal slett ikke miste sin lønn.»+

Fotnoter

El.: «den ivrige; den nidkjære».
El.: «friske».
El.: «to klesplagg».
Jødene brukte hilsenen «fred være med deg».
Det at man ristet støvet av føttene, viste at man frasa seg ansvaret.
Bokst.: «Det er nok for disippelen å bli som sin lærer og slaven som sin herre.»
En betegnelse brukt om Satan, demonenes fyrste, eller hersker.
El.: «livet». Dvs. muligheten for framtidig liv.
Bokst.: «for en assarion». Se Tillegg B14.
El.: «lander ikke ... på bakken».
El.: «husstand».
El.: «sin sjel».
El.: «sin sjel».
Bokst.: «en av disse små».