Matteus 11:1–30

  • Døperen Johannes rosende omtalt (1–15)

  • Fordømmelse av en vrang generasjon (16–24)

  • Jesus lovpriser sin Far fordi han gir de ydmyke kunnskap (25–27)

  • Jesu åk gir ny styrke (28–30)

11  Da Jesus var ferdig med å gi instrukser til de tolv disiplene sine, dro han derfra for å undervise og forkynne i byene som lå omkring.+  Mens Johannes satt i fengsel,+ fikk han høre om alt det Kristus gjorde. Da sendte han disiplene sine+  for å spørre ham: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»+  Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:+  Blinde kan se,+ lamme* går omkring, spedalske+ blir renset,* døve hører, døde blir oppreist, og fattige får høre det gode budskap.+  Lykkelig er den som ikke tviler* når det gjelder meg.»+  Da disse gikk, begynte Jesus å tale til folkemengden om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se?+ Et siv som svaier i vinden?+  Hva dro dere ut for å se? En mann kledd i fine* klær? De som går i fine klær, er jo i kongers hus.  Så hvorfor dro dere egentlig ut? For å se en profet? Ja, og jeg sier dere: Han er langt mer enn en profet.+ 10  Det er om ham det står skrevet: ‘Jeg sender mitt sendebud foran deg,* han som skal bane vei for deg!’+ 11  Jeg sier dere i sannhet: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelens rike er større enn ham.+ 12  Fra døperen Johannes’ dager fram til nå er himmelens rike det mål som menneskene kjemper for å nå fram til, og de som kjemper, griper det.+ 13  For både Profetene og Loven profeterte fram til Johannes+ kom. 14  Og enten dere godtar det eller ikke: Han er ‘den Elịa som skulle komme’.+ 15  La den som har ører, høre. 16  Hva skal jeg sammenligne denne generasjonen med?+ Den er som små barn som sitter på torgene og roper til lekekameratene sine: 17  ‘Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sang sørgesanger, men dere slo ikke dere selv av sorg.’ 18  Johannes kom, og han verken spiste eller drakk, men folk sier: ‘Han har en demon i seg.’ 19  Så kom Menneskesønnen, og han både spiser og drikker,+ men folk sier: ‘Se, en fråtser og vindrikker,* venn med skatteoppkrevere og syndere.’+ Men visdommen ses tydelig på gjerningene.»*+ 20  Så begynte han å kritisere de byene der han hadde gjort de fleste av sine kraftige gjerninger, fordi de som bodde der, ikke angret: 21  «Ve deg, Kọrasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de kraftige gjerningene som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha angret i sekkelerret* og aske.+ 22  Men jeg sier dere: Tyrus og Sidon skal slippe lettere på dommens dag enn dere.+ 23  Og du, Kapẹrnaum,+ skal du kanskje bli opphøyd til himmelen? Nei, ned i graven* skal du komme.+ For hvis de kraftige gjerningene som er gjort hos deg, hadde skjedd i Sodọma, ville byen ha bestått den dag i dag. 24  Men jeg sier dere: Sodọmas land skal slippe lettere på dommens dag enn deg.»*+ 25  På den tiden sa Jesus: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult alt dette for de kloke og intellektuelle og åpenbart det for små barn.+ 26  Ja, Far, for dette var din vilje. 27  Alt har min Far+ overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen fullt ut, bortsett fra Faren.+ Og ingen kjenner Faren fullt ut, bortsett fra Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare ham for.+ 28  Kom til meg, alle dere som sliter og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. 29  Ta mitt åk* på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte,+ og dere skal få ny styrke. 30  For mitt åk er skånsomt,* og min byrde er lett.»

Fotnoter

El.: «bevegelseshemmede; halte».
El.: «friske».
Bokst.: «snubler».
Bokst.: «myke».
Bokst.: «ditt ansikt».
El.: «en som er henfallen til vindrikking».
El.: «blir rettferdiggjort (forsvart) ved resultatene».
El.: «Hades», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
Dvs. byen Kapernaum.
El.: «godt å bære».