Matteus 20:1–34

  • Arbeiderne i vingården (1–16)

  • Jesus forutsier igjen sin død (17–19)

  • Spørsmål om posisjoner i Riket (20–28)

    • Jesus en løsepenge for mange (28)

  • To blinde menn helbredet (29–34)

20  For himmelens rike er lik en jordeier som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.+  Han ble enig med arbeiderne om at de skulle få en denạr* om dagen, og sendte dem til vingården.  Han gikk også ut omkring den tredje timen,* og da så han noen andre som sto arbeidsledige på torget.  Han sa til dem: ‘Gå til vingården dere også, så skal jeg gi dere det som er rett og rimelig.’  De gikk så av sted. Omkring den sjette timen* og den niende timen* gikk han igjen ut og gjorde det samme.  Til slutt, omkring den ellevte timen,* gikk han ut og fant noen andre som sto der, og han sa til dem: ‘Hvorfor har dere stått her arbeidsledige hele dagen?’  De svarte: ‘Fordi ingen har leid oss.’ Han sa til dem: ‘Gå til vingården dere også.’  Da det ble kveld, sa vingårdens eier til forvalteren: ‘Rop på arbeiderne og la dem få lønnen sin.+ Begynn med dem som kom sist, og slutt med dem som kom først.’  De som begynte ved den ellevte timen, kom da og fikk en denạr* hver. 10  Da de første kom, trodde de at de ville få mer, men de fikk også en denạr* hver. 11  Da de fikk den, begynte de å klage og sa til jordeieren: 12  ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og likevel har du gitt dem samme lønn som oss, som har slitt hele dagen i den stekende solen!’ 13  Men han svarte en av dem: ‘Min venn, jeg behandler deg ikke urettferdig. Ble vi ikke enige om en denạr?*+ 14  Ta lønnen din og gå. Jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. 15  Har jeg ikke rett til å gjøre hva jeg vil, med det som er mitt? Eller er du misunnelig* fordi jeg er god?’*+ 16  Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»+ 17  Mens de gikk på veien opp til Jerusalem, tok Jesus de tolv disiplene til side, så de var for seg selv. Han sa til dem:+ 18  «Vi drar nå opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden+ 19  og overgi ham til mennesker fra nasjonene. Disse kommer til å gjøre narr av ham, piske ham og pælfeste ham,+ og på den tredje dagen skal han bli oppreist.»+ 20  Da kom moren til Sebedẹus-sønnene+ til ham sammen med sønnene sine og bøyde seg for ham i dyp respekt. Hun ville be ham om noe.+ 21  Han sa til henne: «Hva ønsker du?» Hun svarte: «Si at disse to sønnene mine skal få sitte ved siden av deg i ditt rike, én på din høyre side og én på din venstre.»+ 22  Jesus svarte: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret som jeg skal drikke?»+ De sa: «Det kan vi.» 23  Han sa til dem: «Dere kommer helt sikkert til å drikke mitt beger.+ Men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke opp til meg å avgjøre. Det er det min Far som bestemmer.»+ 24  Da de ti andre hørte om dette, ble de sinte på de to brødrene.+ 25  Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at nasjonenes ledere hersker over folk, og stormennene bruker makt over dem.+ 26  Slik skal det ikke være blant dere.+ Den som vil bli stor blant dere, skal være de andres tjener,+ 27  og den som vil være først blant dere, skal være de andres slave,+ 28  akkurat som Menneskesønnen ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene+ og gi sitt liv som en løsepenge i bytte for mange.»+ 29  Da de dro ut av Jeriko, var det en stor folkemengde som fulgte ham. 30  To blinde menn som satt ved siden av veien, hørte at Jesus kom forbi. Da ropte de: «Herre, Davids Sønn, ha barmhjertighet med oss!»+ 31  Folkemengden sa strengt til dem at de skulle tie stille. Men de ropte bare enda høyere: «Herre, Davids Sønn, ha barmhjertighet med oss!» 32  Da stanset Jesus, henvendte seg til dem og spurte: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?» 33  De sa til ham: «Herre, la øynene våre bli åpnet.» 34  Jesus syntes inderlig synd på dem og rørte ved øynene deres.+ Straks fikk de synet tilbake, og de begynte å følge ham.

Fotnoter

Dvs. ca. kl. 9.
Dvs. ca. kl. 12.
Dvs. ca. kl. 15.
Dvs. ca. kl. 17.
Bokst.: «er ditt øye ondt (dårlig)».
El.: «gavmild».