Matteus 21:1–46
21 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfạge på Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted+
2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som dere ser foran dere. Med en gang dere kommer dit, vil dere finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og før dem til meg.
3 Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da vil han straks sende dem med dere.»
4 Dette skjedde for at det som ble sagt gjennom profeten, skulle bli oppfylt:
5 «Si til Sions datter: ‘Se! Din konge kommer til deg,+ mild av sinn+ og ridende på et esel, ja på folen til et lastedyr.’»+
6 Da gikk disiplene og gjorde som Jesus hadde gitt dem beskjed om.+
7 De kom med eselet og folen og la kappene sine på dem, og han satte seg opp.+
8 De fleste i folkemengden bredte ut kappene sine på veien,+ mens andre skar grener av trærne og la dem utover veien.
9 Og folkemengden som gikk foran ham, og de som fulgte etter, ropte hele tiden: «Frels* Davids Sønn!+ Velsignet er han som kommer i Jehovas* navn!+ Frels ham, du som er i det høye!»+
10 Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og folk spurte: «Hvem er dette?»
11 Folkemengden som fulgte ham, svarte gang på gang: «Dette er profeten Jesus+ fra Nạsaret i Galilẹa!»
12 Jesus gikk inn i templet og kastet ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer.+
13 Og han sa til dem: «Det står skrevet: ‘Mitt hus skal kalles et bønnens hus’,+ men dere gjør det til en røverhule.»+
14 I templet kom blinde og uføre til ham, og han helbredet dem.
15 Overprestene og de skriftlærde så de miraklene han gjorde, og hørte guttene som ropte i templet: «Frels Davids Sønn!»+ Da ble de sinte+
16 og sa til ham: «Hører du hva de sier?» Jesus svarte: «Ja. Har dere aldri lest dette: ‘Du har fått barn og småbarn til å lovprise deg med sin munn’?»+
17 Så forlot han dem og gikk ut av byen og kom til Betạnia. Der ble han natten over.+
18 Da han tidlig neste morgen var på vei tilbake til byen, ble han sulten.+
19 Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort til det, men fant bare blader på det.+ Da sa han til det: «Du skal aldri mer gi frukt.»+ I samme øyeblikk visnet fikentreet.
20 Da disiplene så dette, ble de forundret og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne så fort?»+
21 Jesus svarte: «Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det jeg gjorde med fikentreet, men dere skal også kunne si til dette fjellet: ‘Løft deg opp og kast deg i havet’, og det skal skje.+
22 Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få når dere har tro.»+
23 Da han hadde gått inn i templet og holdt på med å undervise, kom overprestene og folkets eldste bort til ham og sa: «Hvilken myndighet har du til å gjøre dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?»+
24 Jesus svarte: «Jeg vil også spørre dere om noe. Hvis dere svarer meg på det, skal jeg fortelle dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette.
25 Hvor kom Johannes’ myndighet til å døpe fra – fra himmelen eller fra mennesker?»* Da begynte de å diskutere seg imellom og sa: «Hvis vi sier: ‘Fra himmelen’, vil han si til oss: ‘Hvorfor trodde dere ikke på ham da?’+
26 Men hvis vi sier: ‘Fra mennesker’, er vi redde for hvordan folkemengden vil reagere, for de mener alle at Johannes var en profet.»
27 De svarte derfor: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så vil heller ikke jeg fortelle dere hvilken myndighet jeg har til å gjøre dette.
28 Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: ‘Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’
29 Sønnen svarte: ‘Jeg vil ikke.’ Men senere angret han og gikk likevel.
30 Så gikk mannen til den andre sønnen og sa det samme. Sønnen svarte: ‘Det skal jeg gjøre, herre.’ Men han gikk ikke.
31 Hvem av de to gjorde det faren ville?» De sa: «Den første.» Jesus sa til dem: «Jeg sier dere i sannhet: Skatteoppkreverne og de prostituerte skal komme inn i Guds rike før dere.
32 For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, men dere trodde ikke på ham. Skatteoppkreverne og de prostituerte, derimot, trodde på ham,+ og selv om dere så det, fikk ikke dette dere til å angre og tro på ham.
33 Hør en annen illustrasjon: Det var en jordeier som plantet en vingård.+ Han satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse i den og bygde et tårn.+ Så leide han den ut til noen vindyrkere og reiste utenlands.+
34 Da det nærmet seg tiden for innhøstning, sendte han slavene sine til vindyrkerne for å hente sin del av avlingen.
35 Men vindyrkerne grep tak i slavene hans – én banket de opp, en annen drepte de, og en tredje steinet de.+
36 Så sendte han andre slaver, flere enn de første, men vindyrkerne gjorde det samme med dem.+
37 Til slutt sendte han sønnen sin til dem, for han tenkte: ‘De vil ha respekt for sønnen min.’
38 Da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: ‘Dette er arvingen.+ Kom, la oss drepe ham og få arven hans!’
39 Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.+
40 Når vingårdens eier kommer, hva skal han da gjøre med disse vindyrkerne?»
41 De sa til ham: «Fordi de er onde, skal han utslette dem fullstendig* og leie ut vingården til andre vindyrkere, som vil gi ham frukten når tiden er inne.»
42 Jesus sa til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: ‘Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesteinen.*+ Den er kommet fra Jehova,* og den er praktfull* i våre øyne’?+
43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.*
44 Den som faller mot denne steinen, skal bli ødelagt.+ Og den som steinen faller på, skal bli knust.»+
45 Da overprestene og fariseerne hørte illustrasjonene hans, forsto de at det var dem han snakket om.+
46 De ville gjerne arrestere ham, men var redde for folkemengden, som så på ham som en profet.+
Fotnoter
^ Gresk: Hosanna. En bønn til Gud om frelse, også brukt som et gledesrop.
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «Hadde Johannes’ dåp himmelsk eller menneskelig opprinnelse?»
^ El.: «føre en ond tilintetgjørelse over dem».
^ Bokst.: «hjørnets hode».
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «underfull».
^ El.: «som gjør Guds vilje».
