Matteus 8:1–34
8 Jesus gikk så ned fra fjellet, og store folkemengder fulgte ham.
2 En som var spedalsk, kom bort og bøyde seg for ham i dyp respekt og sa: «Herre, hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.»*+
3 Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Det vil jeg! Bli ren.»*+ Straks ble han helbredet for spedalskheten.+
4 Jesus sa så til ham: «Pass på at du ikke forteller det til noen,+ men gå og vis deg for presten+ og bær fram den offergaven som Moseloven gir påbud om.+ Det skal være et bevis for dem.»*
5 Da han gikk inn i Kapẹrnaum, kom en offiser til ham og bønnfalt ham:+
6 «Herre, tjeneren min ligger lam hjemme hos meg og har forferdelige plager.»
7 Jesus svarte: «Når jeg kommer dit, vil jeg helbrede ham.»
8 Offiseren sa: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men bare si et ord, så blir tjeneren min helbredet.
9 Jeg er jo selv underlagt andres myndighet, men jeg har også soldater under meg. Hvis jeg sier til en av dem: ‘Gå!’, så går han, og til en annen: ‘Kom!’, så kommer han, og til slaven min: ‘Gjør dette!’, så gjør han det.»
10 Da Jesus hørte dette, ble han forundret og sa til dem som fulgte ham: «Jeg sier dere i sannhet: Så stor tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel.+
11 Men jeg sier dere at mange fra øst og vest skal komme og legge seg til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmelens rike,+
12 mens Rikets sønner skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.»+
13 Så sa Jesus til offiseren: «Gå hjem. Du har vist tro, og det skal skje slik som du har sagt.»+ I samme øyeblikk ble tjeneren helbredet.+
14 Da Jesus kom inn i Peters hus, så han at Peters svigermor+ lå til sengs og hadde feber.+
15 Han rørte ved hånden hennes,+ og feberen forsvant. Så sto hun opp og begynte å stelle i stand for ham.
16 Da det ble kveld, kom folk til ham med mange demonbesatte. Han drev åndene ut med en kort befaling og helbredet alle som var syke,
17 for at det som ble sagt gjennom profeten Jesaja, skulle bli oppfylt: «Han tok bort våre sykdommer og bar våre lidelser.»+
18 Da Jesus så at det hadde samlet seg mange mennesker rundt ham, sa han til disiplene at de sammen skulle dra over til den andre siden av sjøen.+
19 En skriftlærd kom da bort til ham og sa: «Lærer, jeg vil følge deg uansett hvor du går.»+
20 Men Jesus sa til ham: «Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe sted der han kan hvile sitt hode.»+
21 En annen, en av disiplene, sa til ham: «Herre, la meg først få lov til å gå bort og begrave faren min.»+
22 Jesus sa til ham: «Fortsett å følge meg, og la de døde begrave sine døde.»+
23 Så gikk han om bord i en båt, og disiplene ble med ham.+
24 Ute på sjøen blåste det opp til storm, og bølgene skylte over båten, men han lå og sov.+
25 Da kom de og vekket ham og sa: «Herre, redd oss, vi holder på å dø!»
26 Men han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde, dere med lite tro?»+ Så reiste han seg og snakket strengt til vinden og sjøen, og det ble helt stille.+
27 Mennene ble da forbløffet og sa: «Hva slags menneske er dette? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!»
28 Da han kom til den andre siden, til gadarẹnernes område, kom to demonbesatte mot ham. De kom fra gravene*+ og var så ville at ingen turte å gå forbi på den veien.
29 De skrek ut: «Hva har vi med deg å gjøre, Guds Sønn?+ Har du kommet hit for å pine oss+ før den fastsatte tiden?»+
30 Et godt stykke unna gikk en stor flokk med griser på beite.+
31 Og demonene begynte å bønnfalle ham: «Hvis du driver oss ut, så send oss inn i griseflokken.»+
32 Han sa til dem: «Gå!» Da fór de ut av mennene og gikk inn i grisene, og hele flokken styrtet utfor stupet og ned i sjøen og døde.
33 Men gjeterne flyktet og dro inn i byen. Der fortalte de alt sammen, også det som hadde skjedd med de demonbesatte.
34 Hele byen kom nå ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham inntrengende om å dra bort fra området deres.+
Fotnoter
^ El.: «frisk». Se Ordforklaringer.
^ El.: «frisk».
^ Bokst.: «vitnesbyrd for dem». Det siktes sannsynligvis til prestene.
^ El.: «minnegravene».
