Mika 7:1–20
7 Stakkars meg! Jeg er lik ensom ikke finner noen drueklase å spise,ingen tidligfiken som jeg har lyst på,når sommerfrukten er høstet innog ettersankingen av druene er over.
2 Den lojale er forsvunnet* fra jorden.
Blant menneskene finnes det ingen som er rettskaffen.+
Alle ligger på lur etter blod.+
Hver og en vil fange sin egen bror i garnet.
3 Deres hender er dyktige til å gjøre det som er ondt.+
Fyrsten kommer med krav,dommeren forlanger betaling,+og stormannen sier hva han vil ha,+ja, sammen legger de onde planer.*
4 Den beste av dem er som en tornebusk,den ærligste av dem er verre enn en tornehekk.
Den dagen dine vaktmenn har talt om, da du skal stå til regnskap, kommer.+
Da vil de bli grepet av panikk.+
5 Tro ikke på en venn,stol ikke på en som står deg nær.+
Pass på hva du sier til den som ligger i armene dine.
6 For en sønn forakter sin far,en datter setter seg opp mot sin mor,+og en svigerdatter er imot sin svigermor.+
En mann har fiender i sin egen familie.*+
7 Men jeg skal speide etter Jehova.+
Jeg vil vente tålmodig* på min Gud, min Frelser.+
Min Gud vil høre meg.+
8 Gled deg ikke over meg, du min fiende.*
Selv om jeg har falt, reiser jeg meg.
Selv om jeg bor i mørket, er Jehova mitt lys.
9 Jehovas harme skal jeg bære– for jeg har syndet mot ham+ –
til han fører min sak og sørger for rettferdighet for meg.
Han skal føre meg ut i lyset,jeg skal få se hans rettferdighet.
10 Og min fiende skal se det,og skam skal dekke henne som sa til meg:
«Hvor er Jehova din Gud?»+
Mine øyne skal se på henne.
Nå skal hun bli trampet ned som søle i gatene.
11 Det kommer en dag da steinmurene dine skal bygges opp.
Den dagen skal grensene utvides.*
12 Den dagen skal de komme til deghelt fra Assyria og fra byene i Egypt,fra Egypt og helt til Elven,*fra hav til hav og fra fjell til fjell.+
13 Og landet skal bli øde på grunn av innbyggerne,på grunn av det de har gjort.*
14 Vokt ditt folk med staven din, den saueflokken som er din eiendom,*+den som bodde for seg selv i en skog – midt i en frukthage.
La dem beite i Basjan og Gịlead+ som i gamle dager.
15 «Som den gangen dere dro ut av Egypt,skal jeg la dere se store ting.+
16 Nasjoner skal se det og skamme seg, enda så mektige de er.+
De skal legge hånden over munnen,ørene deres skal bli døve.
17 De skal slikke støv som slanger.+
Lik jordens krypdyr skal de komme skjelvende ut fra sine tilfluktssteder.
Til Jehova vår Gud skal de komme i frykt,og de vil være redde for deg.»+
18 Hvem er en Gud som deg?
Du tilgir synd og overser overtredelse+ hos dem som er igjen av ditt folk.*+
Du holder ikke fast ved din vrede for evig,for du gleder deg over å vise lojal kjærlighet.+
19 Du skal igjen vise oss barmhjertighet,+ du skal seire over* våre overtredelser.
Du skal kaste alle syndene våre i havets dyp.+
20 Du skal vise trofasthet mot Jakob,lojal kjærlighet mot Abraham,slik du sverget overfor forfedrene våre i gamle dager.+
Fotnoter
^ El.: «utryddet».
^ Bokst.: «de fletter det sammen».
^ El.: «husstand».
^ El.: «være innstilt på å vente».
^ På hebraisk er ordet for «fiende» et hunkjønnsord.
^ El. muligens: «forskriften være langt borte».
^ Dvs. Eufrat.
^ Bokst.: «frukten av deres gjerninger».
^ El.: «arv».
^ Bokst.: «din arv».
^ El.: «trå ned; nedkjempe».
