Nehemja 9:1–38
9 På den 24. dagen i denne måneden samlet israelittene seg. De fastet, kledd i sørgeklær av sekkelerret og med jord på hodet.+
2 De som var av israelittisk avstamning, skilte seg da ut fra alle utlendingene,+ og de sto og bekjente sine egne synder og sine forfedres urette handlinger.+
3 De sto på sin plass, og en fjerdedel av dagen* ble det lest høyt fra boken med Jehova deres Guds lov.+ En annen fjerdedel av dagen bekjente de sine synder og bøyde seg for sin Gud Jehova.
4 Jesjụa, Bani, Kạdmiel, Sjebạnja, Bunni, Sjerẹbja,+ Bani og Kenạni sto på levittenes plattform,+ og de ropte høyt til sin Gud Jehova.
5 Og levittene Jesjụa, Kạdmiel, Bani, Hasjabnẹja, Sjerẹbja, Hodịa, Sjebạnja og Petạhja sa: «Reis dere og lovpris Jehova deres Gud i all evighet.*+ Og la dem lovprise ditt herlige navn, som er opphøyd over all velsignelse og lovprisning.
6 Du alene er Jehova.+ Du skapte himmelen, ja himlenes himmel, og hele dens hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem. Og du holder alt dette i live, og himmelens hær bøyer seg for deg.
7 Du er Jehova, den sanne Gud, som utvalgte Abram+ og førte ham ut av kaldeernes Ur+ og ga ham navnet Abraham.+
8 Du så at hans hjerte var trofast mot deg,+ og derfor inngikk du en pakt med ham om å gi ham kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, jebusittenes og girgasjittenes land, om å gi det til hans etterkommere.*+ Og du holdt dine løfter, for du er rettferdig.
9 Du så våre forfedres nød i Egypt,+ og du hørte deres rop ved Rødehavet.
10 Da gjorde du tegn og mirakler som rammet farao og alle tjenerne hans og hele folket i hans land,+ for du visste at de behandlet ditt folk på en frekk* måte.+ Du skapte deg et navn som består til denne dag.+
11 Og du delte havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn,+ og du kastet forfølgerne deres i dypet lik en stein som blir kastet i opprørte vannmasser.+
12 Du ledet dem med en skysøyle om dagen og med en ildsøyle om natten som lyste opp den veien de skulle gå.+
13 Og du steg ned på Sinai-fjellet+ og talte med dem fra himmelen+ og ga dem rettferdige dommer, pålitelige lover,* gode forskrifter og bud.+
14 Du gjorde din hellige sabbat+ kjent for dem, og du ga dem bud, forskrifter og en lov gjennom din tjener Moses.
15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne,+ og du lot vann komme ut av en klippe når de var tørste,+ og du sa til dem at de skulle innta det landet som du hadde sverget* at du ville gi dem.
16 Men de, forfedrene våre, oppførte seg frekt*+ og ble egenrådige,*+ og de ville ikke lytte til dine bud.
17 De ville ikke lytte,+ og de husket ikke de enestående gjerningene som du hadde gjort blant dem, men de ble egenrådige* og utpekte en leder for å vende tilbake til slaveriet i Egypt.+ Men du er en Gud som er klar til å tilgi, medfølende* og barmhjertig, sen til vrede og rik på lojal kjærlighet,*+ og du forlot dem ikke.+
18 Selv da de laget seg en metallstatue* av en kalv og sa: ‘Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt’,+ og de oppførte seg svært respektløst,
19 selv da viste du dem stor barmhjertighet og forlot dem ikke i ødemarken.+ Skysøylen ble værende over dem om dagen og ledet dem på veien, og ildsøylen ble værende om natten og lyste opp den veien de skulle gå.+
20 Du ga dem din gode ånd så de kunne få innsikt,+ og du holdt ikke din manna tilbake fra dem,+ og du ga dem vann når de var tørste.+
21 I 40 år ga du dem mat i ødemarken.+ De manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt,+ og føttene deres ble ikke hovne.
22 Du ga dem kongeriker og folkeslag og delte ut landene stykke for stykke,+ så de inntok landet til Sihon,+ kongen i Hesjbon,+ og dessuten landet til Og,+ kongen i Basjan.
23 Og du gjorde deres sønner så mange som himmelens stjerner.+ Så førte du dem inn i det landet som du hadde lovt forfedrene deres at de skulle dra inn i og få som eiendom.+
24 Deres sønner inntok så landet,+ og du sørget for at kanaaneerne, de som bodde i landet, ble beseiret av dem.+ Du overga både kongene og folkene i landet til dem, så de kunne gjøre som de ville med dem.
25 De inntok befestede byer+ og et fruktbart land,+ og de overtok hus som var fulle av alle slags gode ting, cisterner som allerede var hogd ut, vingårder, olivenlunder+ og en mengde frukttrær. Og de spiste og ble mette og fete, og de nøt livet på grunn av din store godhet.
26 Men de ble ulydige og gjorde opprør mot deg+ og vendte ryggen til din lov.* De drepte profetene dine, som advarte dem og prøvde å føre dem tilbake til deg, og de oppførte seg svært respektløst.+
27 Derfor overga du dem til deres motstandere,+ som stadig undertrykte dem.+ Men når de var i nød, ropte de til deg, og du hørte det fra himmelen. Og på grunn av din store barmhjertighet ga du dem befriere som reddet dem fra deres motstandere.+
28 Men så snart de var blitt befridd, gjorde de igjen det som var ondt i dine øyne,+ og du overlot dem til deres fiender, som undertrykte* dem.+ Da vendte de om og ropte til deg om hjelp,+ og du hørte det fra himmelen og utfridde dem gang på gang på grunn av din store barmhjertighet.+
29 Selv om du advarte dem og prøvde å føre dem tilbake til din lov, oppførte de seg frekt og ville ikke lytte til dine bud.+ De syndet mot dine forskrifter, som det betyr liv for et menneske å følge.+ Og de vendte egenrådig ryggen til og ble trassige,* og de ville ikke lytte.
30 Du var tålmodig med dem+ i mange år og fortsatte å advare dem ved din ånd gjennom profetene dine, men de ville ikke lytte. Til slutt overga du dem til folkene i landene.+
31 Men i din store barmhjertighet utryddet du dem ikke,+ og du forlot dem ikke, for du er en medfølende* og barmhjertig Gud.+
32 Og nå, vår Gud, du store og mektige Gud som vekker ærefrykt, du som har holdt fast ved din pakt og vist lojal kjærlighet:+ Ta ikke lett på alle de vanskelighetene som har rammet oss, våre konger og fyrster,+ våre prester+ og profeter,+ våre forfedre og hele ditt folk, helt fra Assyrias kongers dager og fram til i dag.+
33 Du har vært rettferdig i alt som har rammet oss, for du har handlet trofast. Det er vi som har handlet ondt.+
34 Kongene, fyrstene, prestene og forfedrene våre har ikke holdt din lov, og de har ikke rettet seg etter dine bud og dine påminnelser,* som du ga for å advare dem.
35 Selv da de var i sitt eget kongerike og gledet seg over den store godhet som du viste dem, og da de var i det vidstrakte og fruktbare landet som du ga dem, tjente de deg ikke,+ og de vendte seg ikke bort fra de onde gjerningene sine.
36 Derfor er vi i dag slaver+ – ja slaver her i det landet som du ga til forfedrene våre for at de skulle spise frukten og alt det gode der.
37 Den rike avlingen blir gitt til de kongene du har satt over oss på grunn av syndene våre.+ De hersker over oss* og over husdyrene våre som det passer dem, og vi er i stor nød.
38 I betraktning av alt dette inngår vi nå en skriftlig, bindende avtale,+ og den er bekreftet med segl av våre fyrster, levitter og prester.»+
Fotnoter
^ El.: «i tre timer».
^ El.: «fra evighet til evighet».
^ El.: «avkom; ætt».
^ El.: «formastelig».
^ Bokst.: «sannhets lover».
^ Bokst.: «løftet din hånd på».
^ El.: «formastelig».
^ Bokst.: «gjorde sin nakke hard».
^ El.: «kjærlig godhet».
^ El.: «nådig».
^ Bokst.: «gjorde sin nakke hard».
^ El.: «støpt statue».
^ Bokst.: «kastet din lov bak sin rygg».
^ El.: «knuste».
^ Bokst.: «og gjorde sin nakke hard».
^ El.: «nådig».
^ El.: «advarsler».
^ Bokst.: «kroppene våre».
