Romerne 11:1–36
11 Jeg spør så: Gud har vel ikke forkastet sitt folk?+ Slett ikke! For også jeg er en israelitt, en av Abrahams etterkommere,* av Benjamins stamme.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han først anerkjente.+ Vet dere ikke hva Skriften sier i forbindelse med Elịa, der han anklager Israel i en inderlig bønn til Gud?
3 «Jehova,* de har drept profetene dine, og de har revet ned altrene dine. Jeg er den eneste som er igjen, og nå prøver de å ta livet av meg.»*+
4 Men hva svarte Gud ham? «Jeg har fortsatt 7000 menn igjen, menn som ikke har bøyd kne for Baal.»+
5 På samme måte finnes det også i dag en rest+ som er blitt utvalgt på grunn av ufortjent godhet.
6 Og når utvelgelsen skjer ved ufortjent godhet,+ er det ikke lenger på grunn av gjerninger.+ Ellers ville jo ikke den ufortjente godhet være ufortjent godhet.
7 Hva skal vi så si? Det som Israel ivrig søker, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det.+ De andre er blitt sløve i sine sanser,+
8 slik det står skrevet: «Gud har latt dem falle i dyp åndelig søvn+ og har gitt dem øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, helt fram til i dag.»+
9 Og David sier: «La deres bord bli en snare og en felle og en snublestein og en straff for dem.
10 La øynene deres bli formørket, så de ikke kan se, og la ryggen deres alltid være bøyd.»+
11 Derfor spør jeg: Snublet de slik at de falt fullstendig? Slett ikke! Men deres feiltrinn gjorde det mulig for folk fra nasjonene å bli frelst, og dette ville vekke sjalusi* hos Israel.+
12 Når deres feiltrinn betyr rikdom for verden, og når deres tilbakegang betyr rikdom for folk fra nasjonene,+ da vil det bety enda større rikdom at deres antall blir fullt!
13 Nå vil jeg si noe til dere som er fra nasjonene. Jeg er en apostel for nasjonene,+ og jeg setter min tjeneste høyt,*+
14 for jeg vil gjerne på en eller annen måte vekke sjalusi* hos mitt eget folk* og frelse noen av dem.
15 For når det at de ble forkastet,+ betyr at verden kan bli forsonet med Gud, hva vil det da bety at de blir godkjent? Det vil bety liv for dem som var døde.
16 Dessuten, hvis den delen av deigen som blir tatt som en førstegrøde, er hellig, er hele deigen hellig. Og hvis roten er hellig, er grenene det også.
17 Men hvis noen av grenene ble brukket av og du, enda du er en gren fra et vilt oliventre, ble podet inn blant dem og fikk del i næringen fra oliventreets rot,
18 så må du ikke se ned på* de andre grenene. Hvis du gjør det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.+
19 Du vil sikkert si: «Det ble brukket av grener for at jeg skulle bli podet inn.»+
20 Det er sant. De ble brukket av fordi de manglet tro,+ men du blir stående på grunn av tro.+ Ikke vær stolt, men pass på!*
21 For når Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
22 Du ser at Gud er både god+ og streng. Han er streng mot dem som falt fra,+ men han er god mot deg, så sant du blir værende i hans godhet.* Ellers vil også du bli hogd av.
23 Også de andre skal bli podet inn, hvis de begynner å tro,+ for Gud kan pode dem inn igjen.
24 Du ble hogd av fra et vilt oliventre og mot naturen podet inn på et dyrket oliventre. Da er det jo opplagt at disse som er naturlige grener, kan bli podet tilbake på sitt eget oliventre.
25 Jeg vil at dere skal kjenne til denne hellige hemmeligheten,+ brødre, for at dere ikke skal bli kloke i egne øyne: En del av Israel er blitt sløve i sine sanser, og slik vil det være helt til det fulle antall av folk fra nasjonene har kommet inn.
26 Og på denne måten skal hele Israel+ bli frelst. Som det står skrevet: «Befrieren* skal komme fra Sion+ og fjerne ugudelige gjerninger fra Jakob.
27 Og når jeg tar bort deres synder,+ skal jeg inngå en pakt med dem.»+
28 Det er riktig at de er fiender av Gud fordi de har avvist det gode budskap, noe som er blitt til nytte for dere. Men når det gjelder Guds utvelgelse, er de elsket av Gud på grunn av sine forfedre.+
29 For Gud angrer ikke når han gir gaver eller kaller noen.
30 En gang var dere ulydige mot Gud,+ men nå er dere blitt vist barmhjertighet+ fordi jødene var ulydige.+
31 Når altså jødene nå har vært ulydige, er dere blitt vist barmhjertighet, og som følge av det kan også de nå bli vist barmhjertighet.
32 For Gud har latt dem alle være fanger av ulydigheten+ så han kunne vise dem alle barmhjertighet.+
33 Å, for et dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Så uransakelige hans dommer er, og så ufattelige hans veier!
34 For «hvem har lært Jehovas* sinn å kjenne, eller hvem er blitt hans rådgiver?»+
35 Eller: «Hvem har gitt Gud noe først, så han måtte betale det tilbake til ham?»+
36 For alt kommer fra ham, eksisterer ved ham og er til for ham. Måtte han bli æret for evig. Amen.
Fotnoter
^ El.: «av ... avkom (ætt)».
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «ta min sjel».
^ El.: «nidkjærhet».
^ El.: «ærer min tjeneste».
^ El.: «nidkjærhet».
^ El.: «mitt kjød».
^ El.: «skryte overfor».
^ Bokst.: «men frykt».
^ El.: «lever på en slik måte at Gud vil fortsette å vise deg godhet».
^ El.: «Frelseren».
^ Se Tillegg A5.
