Romerne 16:1–27

  • Paulus introduserer Føbe, en tjener (1, 2)

  • Hilsener til kristne i Roma (3–16)

  • Advarsel mot splittelse (17–20)

  • Hilsener fra Paulus’ medarbeidere (21–24)

  • Hellige hemmelighet nå gjort kjent (25–27)

16  Jeg vil gjerne introdusere* vår søster Føbe for dere. Hun er en tjener i den menigheten som er i Kẹnkreai.+  Ta imot henne i Herren på en måte som er de hellige verdig, og gi henne den hjelpen hun måtte trenge.+ For hun har selv hjulpet og beskyttet mange, deriblant meg.  Hils Priska og Akvịlas,+ mine medarbeidere i tjenesten for Kristus Jesus.  De har risikert livet* for min skyld,+ og ikke bare jeg, men også alle menighetene blant nasjonene takker dem.  Hils også menigheten som samles hjemme hos dem.+ Hils min kjære Epainetos, som er en av de første i Asia som ble en disippel av Kristus.  Hils Maria, som har arbeidet hardt for dere.  Hils Andrọnikus og Jụnias, mine slektninger+ og medfanger, som er godt kjent av apostlene, og som har vært forent med Kristus lenger enn meg.  Hils Ampliạtus, min kjære bror i Herren.  Hils Urbạnus, vår medarbeider i tjenesten for Kristus, og min kjære Stakys. 10  Hils Apẹlles, som er godkjent av Kristus. Hils alle hos Aristọbulus. 11  Hils Herọdion, min slektning. Hils alle hos Narkịssos som er disipler av Herren. 12  Hils Tryfẹna og Tryfọsa, kvinner som arbeider hardt i tjenesten for Herren. Hils Persis, vår kjære søster, for hun har arbeidet hardt i tjenesten for Herren. 13  Hils Rufus, som Herren har utvalgt, og hans mor, som har vært som en mor for meg også. 14  Hils Asỵnkritos, Flegon, Hermes, Pạtrobas, Hermas og de brødrene som er hos dem. 15  Hils Filọlogus og Julia, Nerevs og hans søster og Olỵmpas og alle de hellige som er hos dem. 16  Hils hverandre med et hellig kyss. Alle Kristi menigheter sender dere sine hilsener. 17  Brødre, jeg ber dere inntrengende om å holde øye med dem som skaper splittelse og får andre til å snuble ved å gå imot det som dere har lært. Unngå dem!+ 18  For den slags mennesker er ikke slaver av vår Herre Kristus, men av sine egne lyster,* og ved hjelp av glatte ord og smiger villeder de dem som har et godtroende hjerte. 19  Den lydigheten dere viser, er blitt kjent for alle, og derfor gleder jeg meg over dere. Jeg vil at dere skal være kloke når det gjelder det som er godt, men uskyldige når det gjelder det som er ondt.+ 20  Den Gud som gir fred, skal snart knuse Satan+ under deres føtter. Måtte vår Herre Jesu ufortjente godhet være med dere. 21  Min medarbeider Timọteus sender dere sine hilsener, og det gjør også mine slektninger Lụkius, Jason og Sosịpater.+ 22  Jeg, Tẹrtius, som har skrevet ned dette brevet, sender dere mine hilsener i Herren. 23  Gaius,+ som er vert for meg og for hele menigheten, sender dere sine hilsener. Erạstus, som er ansvarlig for økonomien i byen,* sender dere sine hilsener, og det gjør også hans bror Kvartus. 24  *—— 25  Måtte Gud bli æret, han som kan styrke dere i samsvar med det gode budskap jeg forkynner, det vil si budskapet om Jesus Kristus, og i samsvar med åpenbaringen av den hellige hemmelighet+ som har vært skjult i lange tider, 26  men som nå er blitt gjort kjent. Denne hemmeligheten er blitt kunngjort gjennom de profetiske skrifter blant alle nasjonene for å fremme lydighet ved tro, i samsvar med den evige Guds befaling. 27  Ja, måtte Gud, den eneste som er vis,+ bli æret ved Jesus Kristus for evig. Amen.

Fotnoter

El.: «anbefale».
Bokst.: «sin egen hals».
El.: «sin egen mage».
El.: «som er byens forvalter».