Romerne 2:1–29
2 Derfor har du ingen unnskyldning hvis du dømmer andre, du menneske, uansett hvem du er.+ For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo selv de samme tingene.+
2 Og vi vet at Guds dom er i samsvar med det som er sant, og at den vil ramme dem som praktiserer slike ting.
3 Men du som dømmer dem som praktiserer slike ting, enda du gjør det samme selv, tror du at du skal slippe unna Guds dom?
4 Eller forakter du Guds store godhet,+ overbærenhet*+ og tålmodighet?+ Forstår du ikke at Gud i sin godhet vil hjelpe deg til å angre?+
5 Men fordi du er sta og ditt hjerte ikke vil angre, samler du vrede til deg selv på vredens dag, da Gud skal åpenbare sin rettferdige dom.+
6 Og han skal lønne hver og en etter det han har gjort:+
7 De som søker herlighet, ære og uforgjengelighet*+ ved å gjøre det gode med utholdenhet, skal få evig liv.
8 Men de som ønsker strid og er ulydige mot sannheten og lar seg lede av det som er urett, skal bli rammet av vrede og harme.+
9 Det skal komme trengsel og nød over hvert menneske som gjør det som er ondt, først over jøden og så over grekeren.
10 Men den som gjør det gode, skal få herlighet, ære og fred – først jøden+ og så grekeren.+
11 For Gud gjør ikke forskjell på folk.+
12 Alle som har syndet uten Loven, skal også dø uten Loven,+ men alle som har syndet under Loven, skal bli dømt i samsvar med Loven.+
13 For det er ikke de som hører Loven, som er rettferdige for Gud. Nei, det er de som følger Loven, som skal bli erklært rettferdige.+
14 For når folk fra nasjonene, som ikke har Loven,+ av naturen gjør det Loven sier, viser de at de har en indre lov, selv om de ikke har Loven.
15 De viser at Lovens innhold er skrevet i deres hjerte. Samvittigheten deres fungerer som et vitne,* og de blir enten anklaget eller unnskyldt av* sine egne tanker.
16 Det jeg skriver om her, skal skje på den dagen da Gud ved Kristus Jesus dømmer det som er skjult hos menneskene.+ Dette er i samsvar med det gode budskap jeg forkynner.
17 Du som kaller deg jøde+ og støtter deg til Loven og er stolt av ditt forhold til Gud:
18 Du kjenner hans vilje og forstår hva som har stor verdi, fordi du er blitt undervist* ut fra Loven.+
19 Du er overbevist om at du er en veileder for de blinde, et lys for dem som er i mørke,
20 en oppdrager av de ufornuftige og en lærer for små barn, og du er sikker på at du har* kunnskapens og sannhetens hovedtrekk i Loven.
21 Men du som underviser andre, underviser du ikke deg selv?+ Du som forkynner: «Du skal ikke stjele»,+ stjeler du?
22 Du som sier: «Du skal ikke være utro mot ektefellen din»,*+ er du det selv? Du som avskyr avguder, stjeler du fra templer?
23 Du som er stolt av Loven, fører du skam over Gud ved å bryte Loven?
24 Det er som det står skrevet: «På grunn av dere snakker nasjonene blasfemisk om Guds navn.»+
25 Omskjærelse+ er i virkeligheten bare til nytte hvis du holder Loven.+ Men hvis du bryter Loven, er du blitt som en uomskåret selv om du er omskåret.
26 Og hvis en som er uomskåret,+ oppfyller Lovens rettferdige krav, vil han ikke da bli regnet for å være omskåret selv om han er uomskåret?+
27 Den som fysisk sett er uomskåret, men som holder Loven, vil dømme deg. For du bryter Loven enda du både har den skriftlige lovsamlingen og er omskåret.
28 Man er ikke jøde fordi man er det i det ytre,+ og omskjærelse er ikke noe som skjer i det ytre, på kroppen.+
29 Nei, det er den som er jøde i det indre, som er jøde,+ og hans omskjærelse er en omskjærelse av hjertet+ ved hjelp av ånd og ikke på grunn av en skriftlig lov.+ Han får sin ros av Gud, ikke av mennesker.+
Fotnoter
^ El.: «toleranse».
^ Se Ordforklaringer.
^ Bokst.: «mellom».
^ El.: «vitner sammen med dem».
^ El.: «muntlig undervist».
^ El.: «forstår».
^ El.: «begå ekteskapsbrudd».
