Romerne 5:1–21

  • Forsonet med Gud ved Kristus (1–11)

  • Døden gjennom Adam, liv gjennom Kristus (12–21)

    • Synden og døden spredte seg til alle (12)

    • Én rettferdig gjerning (18)

5  Siden vi nå er blitt erklært rettferdige på grunn av tro,+ så la oss ha fred* med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.+  Gjennom ham har vi også ved tro fått adgang til den ufortjente godhet som vi nå erfarer.+ Og la oss glede oss* fordi vi har håp om å få del i Guds herlighet.  Ja, ikke bare det, men la oss også glede oss* når vi møter prøvelser.+ For vi vet at prøvelser fører til utholdenhet,+  utholdenheten fører til en godkjent tilstand,+ vår godkjente tilstand gir oss håp,+  og håpet fører ikke til skuffelse,+ for Guds kjærlighet har strømmet inn i våre hjerter ved den hellige ånd, som vi har fått.+  Ja, mens vi ennå var svake,+ døde Kristus for ugudelige mennesker da tiden var inne.  Det er neppe noen som vil dø for en som er rettferdig. Noen kan riktignok være villig til å dø for en som er god.  Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.+  Og siden vi nå er blitt erklært rettferdige på grunn av hans blod,+ kan vi være enda sikrere på å bli frelst fra Guds vrede takket være ham.+ 10  Ja, mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med Gud ved hans Sønns død.+ Når vi nå er blitt forsonet med Gud, kan vi være enda sikrere på at vi skal bli frelst ved hans Sønns liv. 11  Og ikke bare det, men vi gleder oss også over det forholdet vi har til Gud ved vår Herre Jesus Kristus, som vi har fått forsoningen* gjennom.+ 12  Derfor: Synden kom inn i verden ved ett menneske, og ved synden kom døden.+ Og døden spredte seg til alle mennesker fordi de alle syndet.+ 13  For det var synd i verden før Loven kom, men når det ikke er noen lov, er det ingen som blir anklaget for synd.+ 14  Likevel hersket døden som konge fra Adam og fram til Moses, også over dem som ikke hadde syndet på samme måte som Adam,* han som lignet den som skulle komme.+ 15  Men gaven svarer ikke til overtredelsen. Det var mange som døde på grunn av ett menneskes overtredelse. Men Guds ufortjente godhet og hans frie gave, som så mange får del i, er langt større!*+ Denne gaven ble gitt på grunn av den ufortjente godhet som det ene mennesket+ Jesus Kristus viste. 16  Og det som den frie gaven fører til, er noe helt annet enn konsekvensene av den synden som det ene mennesket begikk.+ For dommen etter én overtredelse var fordømmelse,+ men den gaven som ble gitt etter mange overtredelser, var at mange ble erklært rettferdige.+ 17  Døden hersket som konge på grunn av ett menneskes overtredelse.+ Men det er enda sikrere at de som på en så overveldende måte får den ufortjente godhet og rettferdighetens frie gave,+ skal leve og herske som konger+ på grunn av ett menneske, Jesus Kristus!+ 18  Altså: Akkurat som én overtredelse førte til at alle slags mennesker ble fordømt,+ så fører én rettferdig* gjerning til at alle slags mennesker+ blir erklært rettferdige så de kan få liv.*+ 19  For akkurat som mange ble syndere på grunn av ett menneskes ulydighet,+ så skal mange bli gjort rettferdige på grunn av ett menneskes lydighet.+ 20  Loven kom inn i bildet for at overtredelsen skulle bli større.*+ Men der synden ble større, ble den ufortjente godhet enda større. 21  For slik som synden hersket som konge sammen med døden,+ slik skulle den ufortjente godhet herske som konge ved rettferdighet og føre til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.+

Fotnoter

El. muligens: «så har vi fred».
El. muligens: «Og vi gleder oss».
El. muligens: «men vi gleder oss».
El.: «forlikelsen».
El.: «som da Adam begikk en overtredelse (et lovbrudd)».
El.: «strømmer mye mer over».
El.: «erklært rettferdige til liv».
El.: «rettferdiggjørende».
Dvs. for at folk skulle bli oppmerksomme på sine mange synder.