Rut 3:1–18

  • Noomi sier hva Rut bør gjøre (1–4)

  • Rut og Boas på treskeplassen (5–15)

  • Rut kommer tilbake til Noomi (16–18)

3  Noọmi, svigermoren hennes, sa til henne: «Min datter, burde jeg ikke prøve å finne et hjem* til deg,+ så du kan få det godt?  Er ikke Boas vår slektning?+ Det er hans unge kvinner du har vært sammen med. I kveld renser* han bygg på treskeplassen.  Så vask deg, og smør deg inn med parfymert olje. Ta på deg fine klær,* og gå ned til treskeplassen. Ikke la ham få se at du er der, før han er ferdig med å spise og drikke.  Når han legger seg, skal du merke deg stedet. Gå så og løft kappen vekk fra føttene hans,* og legg deg der. Han kommer til å fortelle deg hva du skal gjøre.»  Da svarte Rut: «Alt det du sier til meg, skal jeg gjøre.»  Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt det svigermoren hadde sagt at hun skulle gjøre.  I mellomtiden spiste og drakk Boas, og han følte seg glad og fornøyd.* Så gikk han og la seg ved kanten av kornhaugen. Senere gikk hun forsiktig bort og løftet kappen vekk fra føttene hans og la seg der.  Ved midnatt begynte Boas å skjelve, og han bøyde seg fram og oppdaget at det lå en kvinne ved føttene hans.  Han sa: «Hvem er du?» Hun svarte: «Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen* din ut over din tjenestekvinne, for du er en gjenkjøper.»+ 10  Da sa han: «Måtte Jehova velsigne deg, min datter. Du har vist enda større lojal kjærlighet i dette siste tilfellet enn i det første,+ ved at du ikke har gått etter de unge mennene, verken de fattige eller de rike. 11  Og nå, min datter, ikke vær redd. Alt det du sier, skal jeg gjøre for deg,+ for alle i byen* vet at du er en svært god* kvinne. 12  Det er sant at jeg er en gjenkjøper,+ men det finnes en gjenkjøper som er nærmere i slekt enn jeg er.+ 13  Bli her i natt, og hvis han vil kjøpe deg tilbake utpå morgenen, så er det greit. La ham kjøpe deg tilbake.+ Men hvis han ikke har lyst til å gjøre det, da vil jeg kjøpe deg tilbake, så sant Jehova lever. Bli liggende her til det blir morgen.» 14  Hun ble da liggende ved føttene hans til det ble morgen, men sto opp før det ble så lyst at man kunne bli gjenkjent. Da sa han: «Ikke la det bli kjent at det kom en kvinne til treskeplassen.» 15  Han sa også: «Kom med den kappen du har på deg, og hold den fram.» Da holdt hun den fram, og han fylte den med seks mål* bygg og ga den til* henne. Deretter gikk han inn i byen. 16  Rut gikk hjem til svigermoren, som spurte: «Hvordan gikk det med deg,* min datter?» Hun fortalte henne om alt det mannen hadde gjort for henne. 17  Hun la til: «Han ga meg disse seks målene med bygg og sa til meg: ‘Ikke gå tomhendt til svigermoren din.’» 18  Da sa Noọmi: «Bli her, min datter, til du får vite hva resultatet av saken blir, for mannen kommer ikke til å ha ro på seg før han får saken avgjort i dag.»

Fotnoter

Bokst.: «hvilested».
El.: «kaster».
El.: «ytterkledningene dine».
Bokst.: «avdekk føttene hans».
El.: «følte seg vel til mote i hjertet».
El.: «kappefliken».
Bokst.: «hele mitt folks port».
El.: «en prektig».
Muligens seks sea, dvs. ca. 44 liter. Se Tillegg B14.
El.: «la den på».
Bokst.: «Hvem er du».