Rut 4:1–22
4 Boas gikk opp til byporten+ og satte seg der. Den gjenkjøperen som Boas hadde nevnt,+ kom da forbi. Boas sa: «Kom hit og sett deg, min gode mann.»* Og han kom bort og satte seg.
2 Så samlet Boas ti av byens eldste+ og sa: «Sett dere her.» Og de satte seg.
3 Boas sa nå til gjenkjøperen:+ «Noọmi, som har kommet tilbake fra Moab,+ må selge det jordstykket som tilhørte vår bror Elimẹlek.+
4 Jeg tenkte derfor at jeg skulle gjøre deg kjent med dette og si: ‘Kjøp det i nærvær av innbyggerne og mitt folks eldste.+ Hvis du vil kjøpe det tilbake, så gjør det. Men hvis du ikke vil kjøpe det tilbake, så la meg få vite det, for du har retten til å kjøpe det tilbake, og jeg er den neste i rekken etter deg.’» Han svarte: «Jeg er villig til å kjøpe det tilbake.»+
5 Da sa Boas: «Den dagen du kjøper åkeren av Noọmi, må du også kjøpe den av moabittkvinnen Rut, den dødes kone, for at den dødes navn igjen skal bli knyttet til hans arv.»+
6 Til dette svarte gjenkjøperen: «I så fall kan jeg ikke kjøpe den tilbake, for da skader jeg kanskje min egen arv. Kjøp den tilbake du. Jeg gir avkall på min gjenkjøpsrett, for jeg kan ikke kjøpe den tilbake.»
7 Nå var skikken i Israel i tidligere tider når det gjaldt gjenkjøpsrett og byttehandel, at man gjorde alle slags transaksjoner gyldige på denne måten: En mann måtte ta av seg sandalen+ og gi den til den andre parten. Det var slik en avtale ble bekreftet* i Israel.
8 Gjenkjøperen tok derfor av seg sandalen og sa til Boas: «Kjøp den du.»
9 Da sa Boas til de eldste og alle som var til stede: «Dere er i dag vitner+ på at jeg kjøper av Noọmi alt som tilhørte Elimẹlek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.
10 Jeg gifter meg også med moabittkvinnen Rut, enken etter Mahlon, for at den dødes navn skal bli knyttet til hans arv igjen,+ så den dødes navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra byporten på hjemstedet hans. Dere er i dag vitner.»+
11 Da sa alle som var i byporten, og de eldste: «Vi er vitner! Måtte Jehova la den kvinnen som nå kommer inn i ditt hus, bli som Rakel og som Lea, de to som Israels nasjon stammer fra.+ Måtte du ha framgang i Efrạta+ og vinne deg et godt navn* i Betlehem.+
12 Måtte de etterkommerne som Jehova gir deg gjennom denne unge kvinnen,+ føre til at din slekt blir som slekten til Peres,+ som var sønn av Tamar og Juda.»
13 Så tok Boas Rut hjem til seg, og hun ble hans kone. Han lå med henne, og Jehova lot henne bli gravid, og hun fødte en sønn.
14 Da sa kvinnene til Noọmi: «Lovet være Jehova, som ikke har latt deg mangle en gjenkjøper i dag. Måtte barnets navn bli gjort kjent i Israel!
15 Han* har gitt deg ny styrke og vil sørge for deg i din alderdom, for svigerdatteren din har født ham, hun som er så glad i deg+ og er bedre for deg enn sju sønner.»
16 Noọmi tok gutten og holdt ham inntil seg,* og hun tok seg av ham.*
17 Nabokvinnene ga ham navn og sa: «Det er blitt født Noọmi en sønn.» De kalte ham Obed.+ Han er far til Isai,+ Davids far.
18 Og dette er Peres’ slektslinje:*+ Peres ble far til Hesron,+
19 Hesron ble far til Ram, Ram ble far til Amminạdab,+
20 Amminạdab+ ble far til Nahsjon, Nahsjon ble far til Salmon,
21 Salmon ble far til Boas, Boas ble far til Obed,
22 Obed ble far til Isai,+ og Isai ble far til David.+
Fotnoter
^ El.: «NN». Navnet er tydeligvis utelatt med vilje.
^ El.: «Dette var bevitnelsen».
^ Bokst.: «kunngjøre (utrope) et navn».
^ Dvs. Noomis barnebarn.
^ Bokst.: «ved sin barm».
^ El.: «ble hans pleierske».
^ Bokst.: «generasjoner».
