Sakarja 1:1–21

  • Oppfordring til å vende tilbake til Jehova (1–6)

    • ‘Vend tilbake til meg, så skal jeg vende tilbake til dere’ (3)

  • 1. syn: Ryttere blant myrtetrær (7–17)

    • «Jehova skal igjen trøste Sion» (17)

  • 2. syn: Fire horn og fire håndverkere (18–21)

1  I den åttende måneden i Dareios’ andre regjeringsår+ kom Jehovas ord til profeten Sakạrja,*+ sønn av Berẹkja, sønn av Iddo:  «Jehova ble svært harm på deres fedre.+  Si til folket: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: «‘Vend tilbake til meg’, sier hærstyrkenes Jehova, ‘så skal jeg vende tilbake til dere’,+ sier hærstyrkenes Jehova.»’  ‘Bli ikke lik deres fedre. De tidligere profetene kunngjorde for dem: «Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Vend om fra deres onde veier og deres onde gjerninger.’»’+ ‘Men de lyttet ikke, og de brydde seg ikke om meg’,+ sier Jehova.  ‘Hvor er deres fedre nå? Og levde profetene evig?  Men de ordene og påbudene som jeg ga mine tjenere, profetene, innhentet ikke de deres fedre?’+ Da vendte de tilbake til meg og sa: ‘Hærstyrkenes Jehova har gjengjeldt oss etter våre veier og våre gjerninger, slik han hadde bestemt seg for å gjøre.’»+  På den 24. dagen i den ellevte måneden, det vil si måneden sjebat,* i Dareios’ andre regjeringsår,+ kom Jehovas ord til profeten Sakạrja, sønn av Berẹkja, sønn av Iddo.  «Jeg fikk et syn om natten. Jeg så en mann som red på en rød hest, og han stanset blant myrtetrærne i fjellkløften. Bak ham var det røde, rødbrune og hvite hester.»  Da spurte jeg: «Hvem er disse rytterne, herre?» Engelen som talte med meg, svarte: «Jeg skal vise deg hvem de er.» 10  Så sa mannen som sto stille blant myrtetrærne: «Dette er de som Jehova har sendt ut for å dra omkring på jorden.» 11  Og de sa til Jehovas engel, som sto blant myrtetrærne: «Vi har dratt omkring på jorden, og hele jorden er stille og har ro.»+ 12  Da sa Jehovas engel: «Hærstyrkenes Jehova, hvor lenge skal du la være å vise barmhjertighet mot Jerusalem og byene i Juda,+ som du har vært harm på i disse 70 årene?»+ 13  Jehova svarte engelen som talte med meg, med vennlige og trøstende ord. 14  Og engelen som talte med meg, sa til meg: «Rop ut: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: «Med brennende iver beskytter jeg Jerusalem og Sion.+ 15  Jeg er svært harm på de sorgløse nasjonene.+ For jeg var bare litt harm,+ men de gikk altfor langt og gjorde ulykken verre.»’+ 16  Derfor sier Jehova: ‘«Jeg skal vende tilbake til Jerusalem med barmhjertighet,+ og mitt hus skal bygges der»,+ sier hærstyrkenes Jehova. «Og en målesnor skal strekkes ut over Jerusalem.»’+ 17  Rop ut enda en gang: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: «Mine byer skal igjen flyte over av det som er godt, og Jehova skal igjen trøste Sion+ og igjen utvelge Jerusalem.»’»+ 18  Da løftet jeg blikket og så fire horn.+ 19  Jeg spurte engelen som talte med meg: «Hva er dette?» Han svarte: «Dette er de hornene* som spredte Juda,+ Israel+ og Jerusalem.»+ 20  Så viste Jehova meg fire håndverkere. 21  Jeg spurte: «Hva er det disse kommer for å gjøre?» Han sa: «Hornene er de som spredte Juda i så stor grad at ingen kunne løfte hodet. Disse andre skal komme for å skremme dem, for å brekke hornene på de nasjonene som løftet horn mot Juda for å spre folket.»

Fotnoter

Betyr «Jehova har husket».