Sakarja 11:1–17
11 «Lukk opp dørene, Libanon,slik at ild kan fortære sedrene dine.
2 Hyl, du einertre, for sederen har falt,de majestetiske trærne er blitt ødelagt!
Hyl, dere eiketrær i Basjan,for den tette skogen har falt!
3 Hør! Gjeterne jamrer seg,for deres majestetiske prakt er blitt herjet.
Hør! Ungløvene* brøler,for de tette krattene langs Jordan er blitt ødelagt.
4 Dette er hva Jehova min Gud sier: ‘Vokt de sauene som skal slaktes.+
5 De som kjøper dem, slakter dem+ uten å bli regnet for skyldige, og de som selger dem,+ sier: «Måtte Jehova bli lovprist, for jeg kommer til å bli rik.» Og gjeterne deres har ingen medfølelse med dem.’+
6 ‘For jeg skal ikke lenger vise medfølelse med innbyggerne i landet’, sier Jehova. ‘Men jeg vil la menneskene falle i hendene på hverandre og på sin konge. De skal knuse landet, og jeg skal ikke redde dem.’»
7 Jeg begynte å gjete den saueflokken som skulle slaktes,+ og det gjorde jeg for deres skyld, dere nødstilte i flokken. Jeg tok to staver og kalte den ene Velvilje og den andre Enhet,+ og jeg begynte å gjete flokken.
8 Og jeg avsatte tre gjetere på én måned, for jeg mistet tålmodigheten med dem, og de kunne heller ikke fordra meg.
9 Jeg sa: «Jeg kommer ikke til å gjete dere lenger. Den som holder på å dø, får dø, og den som er i ferd med å gå til grunne, får gå til grunne. Og de som er igjen, får spise kjøttet av hverandre.»
10 Så tok jeg min stav Velvilje+ og hogg den i stykker, og dermed brøt jeg den pakten jeg hadde inngått med hele folket.
11 Den ble altså brutt den dagen, og de nødstilte i flokken, de som betraktet meg, forsto at det var Jehovas ord.
12 Jeg sa til dem: «Hvis dere synes godt om det, så gi meg lønnen min. Men hvis ikke, så hold den tilbake.» Og de utbetalte* lønnen min, 30 sølvstykker.+
13 Da sa Jehova til meg: «Kast den inn i skattkammeret – den imponerende summen som de har verdsatt meg til.»+ Jeg tok derfor de 30 sølvstykkene og kastet dem inn i skattkammeret i Jehovas hus.+
14 Så hogg jeg i stykker den andre staven, Enhet,+ og dermed brøt jeg brorskapet mellom Juda og Israel.+
15 Og Jehova sa til meg: «Utstyr deg nå som en udugelig gjeter.+
16 For jeg lar en gjeter stå fram i landet. Han kommer ikke til å ta seg av de sauene som holder på å dø.+ Han kommer ikke til å lete etter de unge, helbrede de skadede+ eller sørge for mat til de friske. I stedet skal han spise kjøttet av de fete sauene+ og rive klovene av dem.+
17 Ve min dårlige gjeter,+ som forlater flokken!+
Et sverd skal ramme hans arm og hans høyre øye.
Armen skal visne fullstendig,og det høyre øyet skal bli helt blindt.»*
