Sakarja 12:1–14

  • Jehova skal forsvare Juda og Jerusalem (1–9)

    • Jerusalem, «en tung stein» (3)

  • Sorg over ham som er gjennomboret (10–14)

12  Et budskap: «Jehovas ord om Israel», sier Jehova,han som spente ut himmelen+og la jordens grunnvoll,+og som ga mennesket livskraft.*  «Jeg gjør Jerusalem til et beger* som får alle folkene rundt omkring til å sjangle. Både Juda og Jerusalem skal bli beleiret.+  Den dagen skal jeg gjøre Jerusalem til en tung* stein for alle folkene. Alle som løfter på den, kommer til å skade seg stygt.+ Og alle jordens nasjoner skal samle seg mot byen.+  Den dagen», sier Jehova, «skal jeg slå alle hester med panikk og rytterne med galskap. Jeg skal la mine øyne våke over Judas hus, men jeg skal slå alle hester blant folkene med blindhet.  Og Judas sjeiker* skal si i sitt hjerte: ‘Jerusalems innbyggere er en styrke for meg på grunn av hærstyrkenes Jehova, deres Gud.’+  Den dagen skal jeg gjøre Judas sjeiker til et fyrfat blant trær og til en brennende fakkel blant kornbånd.+ De skal fortære alle folkene rundt omkring, til høyre og til venstre.+ Og Jerusalems innbyggere skal igjen bo i sin egen by,* i Jerusalem.+  Jehova skal redde teltene i Juda først, for at ikke Davids hus og Jerusalems innbyggere skal ha større herlighet* enn Juda.  Den dagen skal Jehova være et forsvar rundt Jerusalems innbyggere.+ Den dagen skal den som snubler* blant dem, være sterk som David, og Davids hus skal være mektig som Gud, mektig som Jehovas engel som går foran dem.+  Og den dagen skal jeg utslette alle de nasjonene som kommer mot Jerusalem.+ 10  Over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utøse velviljens og bønnens ånd. De skal ha blikket rettet mot ham som de har gjennomboret,+ og de skal sørge over ham, slik man sørger over sin eneste sønn. Og de skal gråte bittert over ham, slik man gråter over sin førstefødte sønn. 11  Den dagen skal sorgen i Jerusalem være stor, som sorgen i Hadadrịmmon på Megịddo-sletten.+ 12  Landet skal sørge, hver slekt for seg: Davids slekt for seg og deres kvinner for seg, Natans+ slekt for seg og deres kvinner for seg, 13  Levis+ slekt for seg og deres kvinner for seg, sjime’ittenes+ slekt for seg og deres kvinner for seg 14  og alle de andre slektene, hver slekt for seg og deres kvinner for seg.

Fotnoter

Bokst.: «ånd; pust».
El.: «en skål».
El.: «byrdefull».
En sjeik var en stammehøvding.
El.: «på sitt rettmessige sted».
El.: «skjønnhet; ære».
El.: «den svakeste».