Sakarja 4:1–14
4 Den engelen som hadde talt med meg, kom tilbake og vekket meg, slik man vekker en som sover.
2 Han spurte meg: «Hva ser du?»
Jeg svarte: «Jeg ser en lampestake av massivt gull+ med en skål oppå. Det er sju lamper på den,+ ja sju, og lampene, som er oppå den, har sju rør.
3 Ved siden av den står det to oliventrær,+ ett til høyre for skålen og ett til venstre.»
4 Så spurte jeg engelen som talte med meg: «Hva betyr dette, herre?»
5 Engelen som talte med meg, spurte da: «Vet du ikke hva dette betyr?»
Jeg svarte: «Nei, herre.»
6 Han sa til meg: «Dette er Jehovas ord til Serubạbel: ‘«Ikke ved militær styrke og ikke ved makt,+ men ved min ånd»,+ sier hærstyrkenes Jehova.
7 Hvem er du, du store fjell? Foran Serubạbel+ skal du bli til et sletteland.+ Og han skal føre fram sluttsteinen* mens det ropes: «Så praktfull! Så praktfull!»’»
8 Jehovas ord kom til meg enda en gang:
9 «Serubạbel har med egne hender lagt grunnvollen til dette huset,+ og han skal med egne hender fullføre det.+ Og du skal innse at det er hærstyrkenes Jehova som har sendt meg til dere.
10 For hvem har foraktet den dagen det hele begynte i det små?*+ De skal glede seg og se loddsnoren* i Serubạbels hånd. De sju er Jehovas øyne, som farer over hele jorden.»+
11 Så spurte jeg ham: «Hva betyr de to oliventrærne til høyre og til venstre for lampestaken?»+
12 Jeg spurte ham for andre gang: «Hva betyr kvistene* på de to oliventrærne som den gylne oljen kommer fra, den som renner gjennom de to gullrørene?»
13 Da spurte han meg: «Vet du ikke hva dette betyr?»
Jeg svarte: «Nei, herre.»
14 Han sa: «Dette er de to salvede som står ved siden av hele jordens Herre.»+
Fotnoter
^ El.: «den øverste steinen».
^ El.: «de små tingenes dag».
^ Bokst.: «steinen, tinnet».
^ Dvs. kvister som bærer mye frukt.
