Salmene 132:1–18
En sang ved reisene opp til byen.
132 Jehova, husk Davidog alt han gjennomgikk.+
2 Husk at han sverget overfor Jehova,at han ga et løfte til Jakobs Mektige:+
3 «Jeg vil ikke gå inn i mitt telt, mitt hjem.+
Jeg vil ikke legge meg på min divan, min seng.
4 Jeg vil ikke la mine øyne soveeller mine øyelokk hvile
5 før jeg finner et sted for Jehova,en vakker bolig* for Jakobs Mektige.»+
6 Vi hørte om den* i Efrạta,+vi fant den i skogsområdene.+
7 La oss gå inn i hans bolig,*+la oss bøye oss ned ved hans fotskammel.+
8 Reis deg, Jehova, kom til ditt hvilested,+du og den arken som er et tegn på din styrke.+
9 Måtte dine prester bli kledd i rettferdighet,og måtte dine lojale rope av glede.
10 For din tjener Davids skyldmå du ikke avvise din salvede.*+
11 Jehova har sverget overfor David,og han vil ikke gå tilbake på sitt ord:
«En av dine etterkommere*skal jeg sette på din trone.+
12 Hvis dine sønner holder min paktog følger de påminnelsene jeg gir dem,+da skal også deres sønnersitte på din trone for evig.»+
13 For Jehova har utvalgt Sion,+der har han sagt at han vil bo:+
14 «Dette er mitt hvilested for evig.
Her skal jeg bo,+ for det er mitt ønske.
15 Jeg skal velsigne byen ved å gi den rikelig med mat.
Jeg skal mette de fattige med brød.+
16 Prestene skal jeg kle i frelse,+og de lojale skal rope av glede.+
17 Der skal jeg la Davids styrke* vokse.
Jeg har gjort i stand en lampe for min salvede.+
18 Jeg skal kle fiendene hans i skam,men kronen* på hans hode skal stråle.»+
Fotnoter
^ El.: «praktfull helligdom».
^ Sikter sannsynligvis til paktens ark.
^ El.: «praktfulle helligdom».
^ Bokst.: «vende din salvedes ansikt bort».
^ Bokst.: «av din livsfrukt».
^ Bokst.: «horn».
^ El.: «diademet».
