Salmene 38:1–22

  • En bønn av en som angrer

    • «Ulykkelig og deprimert» (6)

    • Jehova hører dem som venter på ham (15)

    • «Min synd plaget meg» (18)

En sang av David, som en påminnelse. 38  Jehova, irettesett meg ikke i din vrede,og korriger meg ikke i din harme.+   For dine piler har boret seg dypt inn i meg,og din hånd ligger tungt på meg.+   Hele kroppen min er syk* på grunn av din vrede. Det er ingen fred i meg* på grunn av min synd.+   For mine synder henger truende over mitt hode,+de er som en tung byrde jeg ikke klarer å bære.   Sårene mine stinker og renner av verkpå grunn av min dumhet.   Jeg er ulykkelig og deprimert,dagen lang går jeg omkring og er trist.   Det brenner inni meg,*hele kroppen min er syk.+   Jeg er nummen og helt knust,mitt hjerte lider og får meg til å stønne* høyt.   Jehova, du vet hva jeg lengter etter,og mine sukk er ikke skjult for deg. 10  Mitt hjerte banker, min styrke har forsvunnet,og lyset i mine øyne er borte.+ 11  Mine venner og bekjente unngår meg på grunn av min lidelse,og mine nærmeste holder seg på avstand. 12  De som ønsker å ta livet av meg, setter opp feller. De som prøver å gjøre noe vondt mot meg, snakker om å ødelegge meg.+ Dagen lang mumler de om svikefulle planer. 13  Men lik en døv har jeg ikke hørt på dem,+lik en stum har jeg ikke åpnet munnen.+ 14  Jeg er blitt lik en mann som ikke kan høre,en som ikke har noe å si til sitt forsvar. 15  For jeg ventet på deg, Jehova,+og du svarte meg, Jehova, min Gud.+ 16  Jeg sa: «Måtte de ikke triumfere over megeller opphøye seg over meg hvis jeg snubler.» 17  For jeg holdt på å bryte sammen,og min smerte ga seg aldri.+ 18  Jeg bekjente det gale jeg hadde gjort,+for min synd plaget meg.+ 19  Men mine fiender er sterke* og mektige,*de som hater meg uten grunn, er blitt mange. 20  De gjengjeldte godt med ondt,de motarbeidet meg fordi jeg gikk inn for å gjøre det som er godt. 21  Ikke forlat meg, Jehova. Min Gud, hold deg ikke langt borte fra meg.+ 22  Skynd deg og hjelp meg, Jehova,du som er min redning.+

Fotnoter

Bokst.: «Det er ikke noe friskt sted på mitt kjød».
Bokst.: «i mine knokler».
Bokst.: «Mine hofter er fulle av brann».
El.: «skrike».
Bokst.: «levende».
El. muligens: «De som er mine fiender uten grunn, er mange».