melk, ikke fast føde: Melk hjelper spedbarn til å vokse og utvikle seg. På lignende måte kan nye kristne vokse og utvikle seg åndelig sett ved å hente styrke i Bibelens grunnleggende lære. (He 5:12 til 6:2) Det er nødvendig å kjenne disse grunnleggende sannhetene for å bli frelst. (1Pe 2:2) Men Paulus ønsker at de kristne i Korint skal «gå inn for å bli modne», slik han senere formaner de kristne hebreerne i Jerusalem til å gjøre. (He 6:1) Han understreker derfor hvor viktig det er å ta til seg fast føde, eller dypere åndelige sannheter.

Apollos: Se studienote til 1Kt 1:12.

tjenere: I Bibelen sikter det greske ordet diạkonos ofte til en som trofast og ydmykt tjener andre. (Se studienote til Mt 20:26.) I Ro 15:8 blir ordet brukt om Jesus. (Se studienote.) I dette verset (1Kt 3:5) beskriver Paulus seg selv og Apollos som tjenere som hjalp korinterne til å bli troende. I likhet med alle døpte kristne utførte de en tjeneste som dreide seg om å dekke andre menneskers åndelige behov. – Lu 4:16–21.

Jeg plantet, Apollos vannet: Paulus bruker en bondes arbeid som illustrasjon på den kristne tjeneste. Han plantet, eller sådde Rikets såkorn, i ‘åkeren’ i Korint da han forkynte det gode budskap for innbyggerne der. Apollos vannet dette såkornet og lot det få næring da han senere kom for å gi korinterne ytterligere undervisning. (Apg 18:24; 19:1) Men det var Gud som ved sin ånd fikk de nye disiplene til å vokse åndelig sett. Poenget i Paulus’ illustrasjon er at åndelig vekst ikke avhenger av noen enkeltperson. Alle er tjenere som samarbeider med hverandre som «Guds medarbeidere». (1Kt 3:9) Gud velsigner sine tjeneres uselviske, forente virksomhet, og det er han som er ansvarlig for veksten.

samarbeider i enhet: Eller: «har samme mål». Bokstavelig: «er ett». Paulus beskriver her hvor forent de kristne er i sitt samarbeid med hverandre og med Gud. (1Kt 3:9) Det greske ordet for «ett» som er brukt her, står i intetkjønn (som betegner «én ting»), ikke i hankjønn (som ville ha betegnet «én person»). Paulus sikter altså til det å være «ett» i den forstand at man er forent i handlemåte og samarbeid. – Se studienoter til Joh 10:30; 17:11, 21, der det greske ordet for «ett» blir brukt på lignende måte.

Guds medarbeidere: Det greske ordet for «medarbeider», synergọs, står over ti ganger i De kristne greske skrifter, for det meste i de brevene Paulus skrev. Det blir brukt om dem som samarbeidet om å utbre det gode budskap. (Ro 16:9, 21; 2Kt 1:24; 8:23; Flp 2:25; 4:3; Kol 4:11; Flm 1, 24) Her fokuserer Paulus på at kristne tjenere har det store privilegiet å få være «Guds medarbeidere». (Se studienote til 1Kt 3:6.) Han kommer også inn på denne tanken i 2Kt 6:1, der han bruker et beslektet ord for «medarbeidere». – 2Kt 5:20; se studienote til Ro 16:3.

dere er Guds åker som blir dyrket: Det var Gud, ikke Paulus, som var den sanne og rettmessige eieren av den åkeren som besto av kristne i vekst. Alt det arbeidet Paulus og Apollos gjorde, ville ha vært til ingen nytte hvis ikke Gud hadde velsignet det ved sin ånd. (Se studienote til 1Kt 3:6.) Det ordet som er gjengitt med «åker som blir dyrket» (gresk: geọrgion), forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Selv om Korints økonomi hovedsakelig var basert på handel, var området kjent for å være fruktbart. I tillegg til denne illustrasjonen basert på jordbruk introduserer Paulus en annen illustrasjon i dette verset, nemlig en som er basert på byggearbeid. (Se studienoten til Guds bygning i dette verset.) Paulus appellerer til forskjellige medlemmer av menigheten, ettersom byggearbeid og jordbruk var to vanlige aktiviteter i oldtidens verden.

Guds bygning: Paulus sammenligner her den kristne menighet med en bygning. I det neste verset sammenligner han seg selv med en byggmester som samarbeider med Gud i et åndelig byggearbeid for å frambringe kristne disipler som har solide egenskaper. (1Kt 3:10–15) I 1Kt 3:16 (se studienote) omtaler Paulus menigheten som «Guds tempel». I Ef 2:21, 22 blir menigheten kalt «et hellig tempel» der Gud kan bo «ved sin ånd». Det betyr at Gud bruker sin hellige ånd, sin usynlige, virksomme kraft, til å motivere menighetens medlemmer, til å holde dem oppe og til å hjelpe dem til å utvikle åndens frukt. (Ga 5:22, 23) Apostelen Peter bruker en lignende sammenligning når han kaller disiplene «levende steiner». (1Pe 2:5) Apostlene og profetene sammenlignes med grunnvollen, og Jesus er «grunnhjørnesteinen». – Ef 2:20.

en dyktig byggmester: Eller: «en klok arbeidsleder». Generelt sett var «en ... byggmester» (gresk: arkhitẹkton, som bokstavelig kan gjengis med «en sjefhåndverker») en som hadde ansvaret for byggingen, og som arbeidet på byggeplassen. Han ansatte håndverkerne og førte tilsyn med arbeidet deres. I dette verset sammenligner Paulus seg selv med en byggmester som samarbeider med Gud i et åndelig byggearbeid for å frambringe kristne disipler som har solide egenskaper. (1Kt 3:9–16) I De kristne greske skrifter er dette ordet brukt bare her. Det beslektede greske ordet tẹkton blir gjengitt med «snekker» og blir brukt om Jesus og hans adoptivfar, Josef. – Se studienoter til Mt 13:55; Mr 6:3.

gull, sølv og kostbare steiner ... tre, høy og halm: Paulus oppfordret de kristne i Korint som fulgte opp forkynnelsesarbeidet hans, til å gi de nye disiplene god undervisning og hjelpe dem til å bygge opp kristne egenskaper hos seg selv. (1Kt 3:6) For å illustrere dette poenget nevnte han det å bygge med gode, holdbare, brannsikre materialer som en kontrast til det å bygge noe provisorisk med brennbare materialer. I en rik, men sammensatt by som Korint var det helt sikkert mange bygninger av begge typer. Byen hadde imponerende templer bygd med store, kostbare steinblokker, kanskje med utsmykninger i gull og sølv. Disse holdbare byggverkene sto antagelig i nærheten av stråtekte skur og markedsboder med bindingsverk av ubehandlede trematerialer. I det billedlige byggearbeidet står gullet, sølvet og de kostbare steinene for slike egenskaper som sterk tro, visdom, åndelig vurderingsevne, lojalitet, kjærlighet til Jehova og verdsettelse av hans lover. En kristen er nødt til å ha slike egenskaper for å kunne ha et sterkt forhold til Jehova Gud og stå fast under trosprøver.

vil det være som gjennom ild: En kristen forkynner må bruke brannsikre materialer for å bygge opp kristne egenskaper hos den nye, det vil si hjelpe ham til å utvikle egenskaper som vil tåle trosprøver. (1Kt 3:10–14) Hvis han ikke utfører arbeidet på den måten han har fått beskjed om, vil han kanskje oppleve at det billedlige byggverket «brenner opp» hvis det blir utsatt for en ildprøve. (Mt 28:19, 20; Ro 2:21, 22; 1Ti 4:16; 2Ti 2:15; 4:2) Det kan også være smertefullt for ham selv, som om han mister alt han eier, i en brann og bare med nød og neppe berger livet. Paulus bruker ordet «ild» i billedlig betydning, i likhet med andre av oldtidens greskspråklige skribenter som brukte uttrykket «gjennom ild» som en metafor for å overbringe den tanken at noen så vidt kom seg igjennom en prøvelse eller en vanskelig situasjon.

dere er Guds tempel: Dette er ett av flere steder i Bibelen der mennesker blir sammenlignet med et tempel. Jesus brukte en slik sammenligning om seg selv i Joh 2:19, og Skriftene forutsa at han skulle være «hovedhjørnesteinen» i et slikt åndelig byggverk. (Sl 118:22; Jes 28:16, 17; Apg 4:10, 11) Det greske verbet som er brukt i uttrykket «dere er», står i andre person flertall, noe som viser at hele menigheten utgjør «Guds tempel», der Gud bor ved sin ånd. Disse salvede kristne som tjener som underprester, er «Guds bygning» (1Kt 3:9; se studienote), og vers 17 understreker at dette åndelige templet er hellig, og kommer med en advarsel til alle som vil prøve å gjøre det urent. I Ef 2:20–22 og 1Pe 2:6, 7 bruker Paulus og Peter lignende sammenligninger om Jesus og hans disipler.

denne verdensordningen: Se studienote til 1Kt 1:20.

Det står jo skrevet: Paulus siterer her temanitten Elifas. Da Elifas sa at «han [det vil si Gud] fanger de vise i deres egen list», anvendte han dette feilaktig på Job. (Job 4:1; 5:13) Paulus sa seg ikke enig i alt Elifas sa, for mye av det var enten usant eller ble anvendt feil. (Job 42:7) Men Elifas’ uttalelse i Job 5:13 gjenspeiler en generell observasjon som ligner på tanker som blir uttrykt andre steder i Bibelen. (Sl 10:2; sammenlign Job 5:17 med Sl 94:12.) Under inspirasjon siterer Paulus disse ordene for å vise at menneskers visdom overhodet ikke kan måle seg med Guds visdom.

Jehova: I dette sitatet fra Sl 94:11 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. – Se Tillegg C1 og C2.

Kefas: Se studienote til 1Kt 1:12.