1. Korinter 9:1–27
Studienoter
en apostel: Se studienote til Ro 1:1.
en troende kone: Eller: «en søster som ektefelle», det vil si en kone som er en kristen. Kvinner i den kristne menighet blir sett på som søstre i åndelig forstand. – Ro 16:1; 1Kt 7:15; Jak 2:15.
Kefas: Et av navnene til apostelen Peter. (Se studienoter til Mt 10:2; 1Kt 1:12.) Kefas blir her omtalt som en gift mann. Som det framgår av evangelieberetningene, bodde svigermoren i hans hjem, et hjem han delte med sin bror Andreas. (Mt 8:14; Mr 1:29–31; se studienote til Lu 4:38.) Dette verset viser at Kefas’ kone noen ganger var sammen med ham mens han utførte sin tjeneste. Andre apostler og Jesu halvbrødre hadde også med seg konene sine.
og betaler utgiftene selv: Bokstavelig: «på egen lønn». Paulus bruker her et gresk ord som sikter til soldaters lønn, som kan ha innbefattet mat og andre forsyninger. (Se studienote til Lu 3:14.) I denne sammenhengen blir ordet brukt billedlig for å vise at hardtarbeidende kristne «soldater» fortjener beskjeden materiell støtte.
Er det okser Gud er opptatt av?: Paulus stiller dette retoriske spørsmålet for å få fram poenget sitt. Han har akkurat sitert fra Moseloven, der det står: «Du skal ikke binde munnen på en okse når den tresker korn.» (5Mo 25:4) På samme måte som en okse som tresker korn, har rett til å spise av kornet, fortjener en kristen som deler åndelige ting med andre, materiell støtte. I 1Kt 9:10 sier Paulus at den loven som står i 5Mo 25:4, «ble skrevet for vår skyld». Han mener ikke at de kristne kan se bort fra det bibelske prinsippet om å behandle dyr på en human måte. Det han mener, er at hvis prinsippet gjelder for dyr som arbeider, gjelder det i enda høyere grad for mennesker som arbeider – spesielt dem som anstrenger seg i tjenesten for Gud.
noe jeg er forpliktet til: Eller: «en nødvendighet som er pålagt meg». Paulus fikk et oppdrag som gikk ut på å forkynne, og han følte seg forpliktet til å utføre dette arbeidet. (Apg 9:15–17; Ga 1:15, 16) Det greske ordet for «forpliktet til» er også oversatt med «nødvendig». (Ro 13:5) Paulus fortsetter: ve meg om jeg ikke forkynner det gode budskap! Han bruker det greske ordet som er oversatt med «ve», for å gi uttrykk for den fortvilelsen han ville føle hvis han ikke gjorde det han var forpliktet til. Hans liv var avhengig av at han var lojal. (Se også Ese 33:7–9, 18; Apg 20:26.) Paulus kan ha hatt i tankene det Jeremia og Amos skrev. (Jer 20:9; Am 3:8) Men motivet hans for å forkynne var kjærlighet, ikke ren pliktfølelse. – 2Kt 5:14, 20; Flp 1:16.
For jødene er jeg blitt som en jøde: Paulus’ jødiske bakgrunn og hans villighet til å ‘gjøre alt for det gode budskaps skyld’ satte ham i stand til å hjelpe ydmyke jøder til å ta imot Jesus som Messias. (1Kt 9:23) Paulus omskar for eksempel Timoteus «av hensyn til jødene». Paulus gjorde dette – og Timoteus var enig i det – til tross for at omskjærelse ikke var et krav til de kristne. – Apg 16:1–3.
For dem som ikke er under Loven, er jeg blitt som en som ikke er under Loven: Uttrykket «dem som ikke er under Loven» sikter til hedningene, eller ikke-jødene, som ikke var underlagt Moseloven. En gang Paulus forkynte for greske tilhørere i Aten, tok han hensyn til deres tenkemåte og snakket om den Gud som var ukjent for dem. Han siterte til og med noen av deres egne diktere. – Apg 17:22–34.
For de svake er jeg blitt svak: Selv om Paulus talte på en kraftfull måte, tok han hensyn til at enkelte jøder og ikke-jøder i menigheten hadde en følsom samvittighet, og ble derfor «svak» for de svake. – Ro 14:1, 13, 19; 15:1.
alt gjør jeg for det gode budskaps skyld: Med denne uttalelsen oppsummerer Paulus hvordan han har tilpasset sin framgangsmåte for å kunne presentere budskapet på en virkningsfull måte for mange forskjellige mennesker. (1Kt 9:19–23) Han vurderte likevel aldri å ‘forfalske Guds ord’ eller ‘bruke list’ for å gjøre mennesker til disipler. – 2Kt 4:2.
deltakerne i et løp: Idrettskonkurranser var en viktig del av gresk kultur, så Paulus tok ofte utgangspunkt i slike arrangementer når han skulle bruke illustrasjoner. (1Kt 9:24–27; Flp 3:14; 2Ti 2:5; 4:7, 8; He 12:1, 2) De kristne korinterne kjente godt til idrettskonkurransene under de istmiske leker, som ble arrangert i nærheten av Korint. Disse lekene ble holdt annethvert år. Paulus må ha vært i Korint under lekene i år 51. Disse idrettskonkurransene var datidens viktigste nest etter de olympiske leker, som ble holdt i Olympia i Hellas. Løperne i slike greske idrettskonkurranser deltok i løp av varierende lengde. Ved at Paulus brukte løpere og boksere i illustrasjonene sine, framhevet han verdien av selvkontroll, målbevissthet og utholdenhet. – 1Kt 9:26.
et løp: Ordet «løp» er oversatt fra det greske ordet stạdion. Dette greske uttrykket kan sikte til det anlegget der løpskonkurranser og andre arrangementer ble holdt, til en distanse eller til selve løpskonkurransen. I denne sammenhengen viser Paulus til en løpskonkurranse. Lengden på en gresk stạdion, eller stadie, varierte fra sted til sted. I Korint tilsvarte den omkring 165 m. Lengden på en romersk stadie var omkring 185 m. – Se Tillegg B14.
bare én får seiersprisen: I gamle greske idrettskonkurranser fikk vinneren en krans som seierspris, vanligvis laget av blader. Kransen, eller kronen, var et symbol på stor ære, og den ble tydeligvis vist fram på arenaen slik at konkurransedeltakerne kunne se seiersprisen. Paulus oppfordret de salvede kristne til å anstrenge seg for å vinne noe som var langt bedre enn en krans som visner – den uforgjengelige kronen som består i udødelig liv. For å vinne må en kristen ha blikket rettet mot seiersprisen. – 1Kt 9:25; 15:53; 1Pe 1:3, 4; 5:4.
Alle som deltar i en idrettskonkurranse: Det greske verbet som forekommer her, er beslektet med et substantiv som ofte ble brukt om idrettskonkurranser. I He 12:1 blir dette substantivet brukt billedlig om det kristne «løpet» for livet. Det samme substantivet brukes i mer generell forstand om en «kamp». (Flp 1:30; Kol 2:1; 1Ti 6:12; 2Ti 4:7) Former av det greske verbet som er brukt her i 1Kt 9:25, er gjengitt med «anstreng dere kraftig» (Lu 13:24), «anstrenger [seg]» (Kol 1:29; 1Ti 4:10) og «kjemper». (Kol 4:12; 1Ti 6:12) – Se studienote til Lu 13:24.
viser selvkontroll: Når idrettsutøvere forberedte seg til en konkurranse, måtte de vise selvkontroll. Mange var nøye med kostholdet sitt, og noen avholdt seg fra vin. Historieskriveren Pausanias skrev at treningen til de olympiske leker varte i ti måneder, og det antas at treningen til andre store idrettsarrangementer varte like lenge.
Jeg retter ... slagene mine: Paulus sammenligner seg her med en bokser som prøver å vinne en boksekamp. En godt trent bokser sørger for at slagene hans gir uttelling, han kaster ikke bort kreftene ved at han slår i løse luften. En kristen må på lignende måte bruke kreftene sine fornuftig og alltid ha som mål å oppnå den endelige belønningen – evig liv. (Mt 7:24, 25; Jak 1:22) Han kjemper imot enhver hindring eller utfordring – deriblant dem som kommer fra hans eget indre – som kunne få ham til å mislykkes. – 1Kt 9:27; 1Ti 6:12.
slår løs på: Eller: «straffer; er streng med». Det greske ordet som er oversatt med ‘slå løs på’, betyr bokstavelig «slå under [øyet]». En kristen må være streng med seg selv og vise selvkontroll i den grad at det kan føles like smertefullt som et slag under øyet. Slik streng selvdisiplin vil hjelpe ham til å ikke «bli forkastet» av Gud. – Se også studienote til Lu 18:5.
Multimedia
I gammel tid ble segl brukt til forskjellige formål. De ble for eksempel brukt for å bekrefte at noe var ekte, eller at det var inngått en avtale. (Se Ordforklaringer: «Segl».) Folk i gresk-romersk tid skrev ned juridiske avtaler eller forretningstransaksjoner på tretavler som var dekket av voks. Det trengtes vitner som kunne bekrefte ektheten av det som sto i disse viktige dokumentene. Et vitne hadde et personlig segl, et kjennemerke som var inngravert, ofte på en ring. Han trykket seglet ned i en klump varm voks som dekket en snor som bandt dokumentet sammen. Når voksen kjølnet, var dokumentet forseglet, og det forble forseglet til det ble åpnet offentlig. På denne måten bekreftet vitnene at det som sto i dokumentet, var riktig, og ingen kunne forandre innholdet i dokumentet. Uttrykket «å besegle; å sette segl på» kom på bakgrunn av dette til å bli brukt i betydningen å bekrefte, å gå god for, at noe var riktig. Apostelen Johannes skrev at den som godtar Jesu vitneutsagn, har bekreftet, eller har satt sitt segl på, at Gud taler sant. – Se studienote til Joh 3:33.
Disse fotografiene, som ble tatt på begynnelsen av 1900-tallet, viser en bonde som har bundet munnen på kveg som tresker korn. Det første bønder gjorde for å skille hveten fra agnene var å bruke okser til å dra en treskeslede over innhøstet korn. En munnkurv hindret dyrene i å spise mens de arbeidet. Som et uttrykk for Jehovas kjærlige omtanke for dyr forbød Moseloven å binde munnen på okser. (5Mo 25:4) Det ville være plagsomt for et sultent dyr å måtte arbeide hardt og samtidig ha korn rett foran seg. Apostelen Paulus resonnerte rundt prinsippet bak dette budet da han sa at hardtarbeidende kristne tjenere fortjener å bli vist ære og få materiell støtte fra andre. – 1Kt 9:9–14; 1Ti 5:17, 18.
Oldtidsbyen Korint lå på en smal landstripe som forbinder halvøya Peloponnes i sør med resten av Hellas. Mange reiste forbi dette stedet på reiser til lands eller til sjøs. Byen hadde en stor befolkning som besto av mange forskjellige nasjonaliteter og kulturer. Paulus prøvde å skape en felles plattform med alle slags mennesker for å frelse så mange som mulig. (1Kt 9:22) Han fikk vite i et syn at Herren hadde mange framtidige disipler i Korint, så han ble der i et og et halvt år. (Apg 18:1, 9–11) Mens Paulus var i Efesos noen år senere, fikk han vite at disiplene i Korint hadde alvorlige problemer. Han så på dem som sine kjære barn, og derfor formante og oppmuntret han dem ved å skrive det inspirerte brevet som nå er kjent som 1. Korinter. – 1Kt 4:14.
I sitt første brev til korinterne skrev apostelen Paulus om idrettsutøvere som anstrengte seg for å «få en krans som visner». Han kan ha tenkt på den seiersprisen som en idrettsutøver fikk når han vant en konkurranse i de istmiske leker. Disse idrettslekene ble holdt i nærheten av Korint. Da Paulus skrev dette brevet, ble kransene sannsynligvis laget av pinjekvister, men noen ganger ble det også brukt vill selleri. Begge typer kranser visner fort. Disse bakgrunnsopplysningene gjør det lettere å forstå kontrasten mellom den flyktige ære som idrettsutøvere oppnår, og den varige ære som salvede kristne oppnår som Kristi medkonger. – 1Kt 9:25.