24  Abraham var nå gammel, langt oppe i årene, og Jehova hadde velsignet ham i alt.+ ² Abraham sa til den eldste tjeneren i husstanden, han som hadde ansvaret for alt han eide:+ «Legg hånden under låret mitt,* ³ og sverg ved Jehova, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til sønnen min blant døtrene til kanaaneerne, som bor rundt meg.+ ⁴ Du skal i stedet dra til mitt land og til mine slektninger+ for å hente en kone til min sønn Isak.» ⁵ Men tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil bli med meg hit til dette landet? Må jeg da ta sønnen din med til det landet du kom fra?»+ ⁶ Da sa Abraham til ham: «Nei, du skal ikke ta sønnen min med dit.+ ⁷ Jehova, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mine slektningers land,+ og som talte med meg og sverget overfor meg:+ ‘Til dine etterkommere*+ skal jeg gi dette landet’,+ han skal sende sin engel foran deg,+ og du skal hente en kone til sønnen min derfra.+ ⁸ Men hvis kvinnen ikke vil bli med deg, skal du være løst fra denne eden. Ta bare ikke sønnen min med dit.» ⁹ Da la tjeneren hånden under sin herre Abrahams lår og sverget på dette.+ ¹⁰ Så tok tjeneren ti av sin herres kameler og dro av sted. Han tok med seg alle slags gode ting fra sin herre og ga seg i vei til Mesopotạmia, til Nakors by. ¹¹ Da han kom fram til en brønn utenfor byen, lot han kamelene legge seg ned. Det var ved kveldstid, på den tiden kvinnene pleide å gå ut for å dra opp vann. ¹² Så ba han: «Jehova, min herre Abrahams Gud, jeg ber deg, la det lykkes for meg i dag, og vis min herre Abraham lojal kjærlighet. ¹³ Her står jeg ved en vannkilde, og døtrene til mennene i byen kommer hit for å dra opp vann. ¹⁴ Måtte det skje at den unge kvinnen som jeg sier dette til: ‘Vær så snill å gi meg litt vann å drikke fra vannkrukken din’, og som svarer: ‘Drikk, og jeg skal også gi vann til kamelene dine’ – la det være henne du har valgt ut til din tjener Isak. Slik kan jeg få vite at du har vist min herre lojal kjærlighet.» ¹⁵ Allerede før han var ferdig med å be, kom Rebekka ut med vannkrukken sin på skulderen. Hun var datter av Bẹtuel,+ sønn av Milka,+ som var gift med Nakor,+ Abrahams bror. ¹⁶ Den unge kvinnen var svært vakker, og hun var jomfru og hadde aldri ligget med en mann. Hun gikk ned til kilden, fylte vannkrukken sin og kom så opp igjen. ¹⁷ Straks løp tjeneren henne i møte og sa: «Vær så snill å gi meg en liten slurk vann fra krukken din.» ¹⁸ Da sa hun: «Drikk, min herre.» Med en gang løftet hun krukken ned fra skulderen og lot ham få drikke. ¹⁹ Etter at hun hadde latt ham få drikke, sa hun: «Jeg skal også dra opp vann til kamelene dine, helt til de har drukket ferdig.» ²⁰ Så skyndte hun seg og tømte krukken i drikketrauet. Gang på gang løp hun bort til brønnen for å dra opp vann, og hun dro opp vann til alle kamelene hans. ²¹ Hele tiden så mannen forundret på henne uten å si noe, og han lurte på om Jehova hadde latt reisen lykkes for ham eller ikke. ²² Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen fram en nesering av gull til henne, den veide en halv sekel.* Han tok også fram to gullarmbånd som veide ti sekel.* ²³ Så sa han: «Fortell meg, hvem er du datter av? Er det plass i din fars hus til at vi kan overnatte?» ²⁴ Hun svarte: «Jeg er datter av Bẹtuel,+ som er sønn av Nakor og Milka.»+ ²⁵ Og hun la til: «Vi har både halm og mye fôr og også et sted å overnatte.» ²⁶ Da la mannen seg på kne og bøyde seg ned for Jehova ²⁷ og sa: «Måtte Jehova, min herre Abrahams Gud, bli lovprist, for han har vist min herre lojal kjærlighet og vært trofast mot ham. Jehova har ledet meg til huset til min herres brødre.» ²⁸ Og den unge kvinnen løp hjem for å fortelle sin mor og de andre om det som hadde skjedd. ²⁹ Rebekka hadde en bror som het Laban.+ Han løp av sted til mannen ute ved kilden. ³⁰ Han hadde nemlig sett neseringen og armbåndene rundt søsteren Rebekkas håndledd og hørt henne fortelle hva mannen hadde sagt, så han løp for å møte mannen, som fortsatt sto hos kamelene ved kilden. ³¹ Laban sa: «Kom, du som er velsignet av Jehova. Hvorfor står du her ute? Jeg har gjort i stand huset og ordnet en plass for kamelene.» ³² Da kom mannen inn i huset, og han* tok seletøyet av kamelene, ga dem halm og fôr og kom med vann, så mannen og de som var med ham, kunne få vasket føttene. ³³ Men da maten ble satt fram for mannen, sa han: «Jeg vil ikke spise før jeg har sagt det jeg har å si.» Laban sa da: «Fortell!» ³⁴ Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.+ ³⁵ Jehova har virkelig velsignet min herre, og han har gjort ham svært velstående ved å gi ham sauer og kveg, sølv og gull, tjenere og tjenestekvinner, kameler og esler.+ ³⁶ Og Sara, min herres kone, fødte min herre en sønn etter at hun var blitt gammel,+ og min herre kommer til å gi ham alt han eier.+ ³⁷ Min herre lot meg derfor sverge, og han sa: ‘Du må ikke ta en kone til sønnen min blant døtrene til kanaaneerne, folket i det landet jeg bor i.+ ³⁸ Nei, du skal dra til min fars hus og til min slekt+ og hente en kone til sønnen min.’+ ³⁹ Men jeg sa til min herre: ‘Hva om kvinnen ikke vil bli med meg?’+ ⁴⁰ Han sa til meg: ‘Jehova, som jeg har vandret med,+ skal sende sin engel+ med deg og la reisen lykkes for deg, og du skal hente en kone til sønnen min fra min slekt og fra min fars hus.+ ⁴¹ Du skal være løst fra eden overfor meg hvis du kommer til min slekt og de ikke vil gi henne til deg. Det vil løse deg fra eden.’+ ⁴² Da jeg kom til kilden i dag, ba jeg: ‘Jehova, min herre Abrahams Gud, hvis du lar reisen lykkes for meg, må dette skje: ⁴³ Jeg står her ved en kilde, og når en ung kvinne+ kommer ut for å dra opp vann, skal jeg si: «Vær så snill å la meg få drikke litt vann fra krukken din.» ⁴⁴ Hvis hun da sier til meg: «Bare drikk, og jeg skal også dra opp vann til kamelene dine», da er hun den kvinnen som du, Jehova, har valgt ut til min herres sønn.’+ ⁴⁵ Før jeg var ferdig med å be inni meg,* kom Rebekka ut med vannkrukken sin på skulderen, og hun gikk ned til kilden og begynte å dra opp vann. Da sa jeg til henne: ‘Vær så snill å la meg få drikke.’+ ⁴⁶ Da løftet hun straks krukken ned fra skulderen og sa: ‘Drikk,+ og jeg skal også gi vann til kamelene dine.’ Så drakk jeg, og hun ga også vann til kamelene. ⁴⁷ Deretter spurte jeg henne: ‘Hvem er du datter av?’ Hun svarte: ‘Jeg er datter av Bẹtuel, som er sønn av Nakor og Milka.’ Da satte jeg ringen i nesen hennes og armbåndene på håndleddene hennes.+ ⁴⁸ Og jeg la meg på kne og bøyde meg ned for Jehova og lovpriste Jehova, min herre Abrahams Gud,+ som hadde ført meg på rett vei, så jeg kunne hente datteren av min herres bror til sønnen hans. ⁴⁹ Fortell meg nå om dere ønsker å vise min herre lojal kjærlighet og være trofaste mot ham. Og hvis ikke, så fortell meg det, så jeg vet hva jeg skal gjøre.»*+ ⁵⁰ Da svarte Laban og Bẹtuel: «Dette kommer fra Jehova. Vi kan verken si ja eller nei* til deg. ⁵¹ Her er Rebekka. Ta henne med deg, og la henne bli kone for din herres sønn, slik Jehova har sagt.» ⁵² Da Abrahams tjener hørte det de sa, bøyde han seg til jorden for Jehova. ⁵³ Og tjeneren tok fram klær og gjenstander av sølv og gull og ga dem til Rebekka, og han ga verdifulle ting til broren og til moren. ⁵⁴ Så spiste og drakk de, han og de mennene som var med ham, og de overnattet der. Da han sto opp neste morgen, sa han: «Send meg av sted til min herre.» ⁵⁵ Til dette sa broren og moren: «La den unge kvinnen bli hos oss i hvert fall i ti dager. Så kan hun dra.» ⁵⁶ Men han sa til dem: «Ikke opphold meg, nå som Jehova har latt reisen lykkes for meg. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.» ⁵⁷ Da sa de: «La oss hente den unge kvinnen og spørre henne.» ⁵⁸ De hentet Rebekka og spurte henne: «Vil du dra med denne mannen?» Hun svarte: «Ja, det vil jeg.» ⁵⁹ Så sendte de sin søster Rebekka+ og hennes amme*+ av sted sammen med Abrahams tjener og mennene hans. ⁶⁰ Og de velsignet Rebekka og sa til henne: «Vår søster, måtte du bli til tusener ganger ti tusen,* og måtte dine etterkommere innta byene* til dem som hater dem.»+ ⁶¹ Rebekka og tjenestekvinnene hennes satte seg så opp på kamelene og ble med mannen. Slik tok tjeneren med seg Rebekka og dro av gårde. ⁶² Isak, som bodde i Negev-landet,+ hadde nettopp kommet tilbake fra området ved Beer-Lakai-Ro’i.+ ⁶³ Ved kveldstid var Isak ute og gikk på marken for å tenke.*+ Da han løftet blikket, fikk han øye på noen kameler som nærmet seg. ⁶⁴ Da Rebekka fikk se Isak, steg hun raskt ned fra kamelen. ⁶⁵ Hun spurte tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer gående på marken for å møte oss?» Tjeneren svarte: «Det er min herre.» Da tok hun sløret sitt og dekket seg til. ⁶⁶ Og tjeneren fortalte Isak om alt det han hadde gjort. ⁶⁷ Så førte Isak henne inn i sin mor Saras telt.+ Slik ble Rebekka hans kone, og han ble glad i henne.+ Og Isak fant trøst etter tapet av sin mor.+