1. Mosebok 26:1–35

26  Nå ble det igjen matmangel i landet, slik det hadde vært på Abrahams tid.+ Derfor dro Isak til Abimẹlek, filisternes konge, i Gerar.  Da viste Jehova seg for Isak og sa: «Dra ikke ned til Egypt. Hold deg i det landet som jeg utpeker for deg.  Bo som utlending i dette landet,+ og jeg skal fortsette å være med deg og velsigne deg, for til deg og til dine etterkommere* skal jeg gi alle disse landområdene,+ og jeg vil oppfylle den eden som jeg sverget overfor din far Abraham:+  ‘Jeg skal gjøre ditt avkom* like tallrikt som himmelens stjerner,+ og jeg skal gi ditt avkom* alle disse landområdene,+ og gjennom ditt avkom* skal alle jordens nasjoner oppnå en velsignelse’,+  fordi Abraham hørte på meg og alltid rettet seg etter mine krav, mine befalinger, mine forskrifter og mine lover.»+  Og Isak ble boende i Gerar.+  Når mennene på stedet spurte ham ut om hans kone, pleide han å si: «Hun er min søster.»+ Han var redd for å si at hun var hans kone, for han tenkte: «Mennene på stedet vil kanskje drepe meg på grunn av Rebekka», for hun var meget vakker.+  En dag da Abimẹlek, filisternes konge, kikket ut av vinduet, fikk han se Isak kjærtegne* sin kone Rebekka.+  Straks kalte Abimẹlek Isak til seg og sa: «Hun er jo din kone! Hvorfor sa du at hun er din søster?» Isak svarte: «Jeg sa det for at jeg ikke skulle bli drept på grunn av henne.»+ 10  Men Abimẹlek fortsatte: «Hva har du gjort mot oss?+ Det kunne lett ha skjedd at en blant folket hadde ligget med din kone, og du ville ha ført skyld over oss!»+ 11  Så befalte Abimẹlek hele folket: «Den som rører denne mannen eller hans kone, skal dø!» 12  Isak sådde korn der i landet, og det året høstet han 100 ganger så mye som han hadde sådd, for Jehova velsignet ham.+ 13  Han ble rik, og det gikk så bra for ham at han til slutt var meget velstående. 14  Han skaffet seg saueflokker og kvegflokker og en mengde tjenestefolk,+ og filisterne ble misunnelige på ham. 15  Filisterne tok derfor jord og fylte igjen alle de brønnene som hans fars tjenere hadde gravd mens Abraham levde.+ 16  Abimẹlek sa til Isak: «Dra bort herfra, for du er blitt mye mektigere enn oss.» 17  Da flyttet Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen*+ og bosatte seg der. 18  Og Isak gravde opp igjen de brønnene som var blitt gravd mens hans far Abraham levde, men som filisterne hadde fylt igjen etter Abrahams død.+ Han ga brønnene de samme navnene som hans far hadde gitt dem.+ 19  Mens tjenerne til Isak gravde i dalen, fant de en brønn med friskt vann. 20  Men gjeterne fra Gerar begynte å krangle med Isaks gjetere og sa: «Vannet er vårt!» Han ga derfor brønnen navnet Esek,* siden de hadde kranglet med ham. 21  Og de gikk i gang med å grave en brønn til, men de begynte å krangle om den også. Derfor ga han den navnet Sitna.* 22  Senere flyttet han derfra og gravde enda en brønn, men den kranglet de ikke om. Derfor ga han den navnet Rẹhobot* og sa: «Det er fordi Jehova nå har gitt oss rikelig med plass, så vi kan bli mange i landet.»+ 23  Så dro han opp derfra til Beer-Sjeba.+ 24  Samme natt viste Jehova seg for ham og sa: «Jeg er din far Abrahams Gud.+ Vær ikke redd,+ for jeg er med deg, og jeg skal velsigne deg og gjøre dine etterkommere* tallrike for min tjener Abrahams skyld.»+ 25  Så bygde Isak et alter der og påkalte Jehovas navn.+ Han slo også opp teltet sitt,+ og tjenerne hans gravde en brønn. 26  Senere kom Abimẹlek til ham fra Gerar sammen med sin personlige rådgiver Akụssat og sin hærfører Pikol.+ 27  Isak sa til dem: «Hvorfor har dere kommet til meg? Dere hatet meg jo og sendte meg bort.» 28  De svarte: «Vi har tydelig sett at Jehova har vært med deg.+ Derfor tenkte vi at det burde være en forpliktende ed mellom oss og deg. La oss derfor inngå en pakt+ 29  om at du ikke skal gjøre oss noe ondt, akkurat som vi ikke har skadet deg, men bare har gjort godt mot deg ved å sende deg bort i fred. Du er den Jehova velsigner.» 30  Da laget han til et festmåltid for dem, og de spiste og drakk. 31  Neste morgen sto de tidlig opp og avla en ed overfor hverandre.+ Deretter sendte Isak dem bort, og de dro fra ham i fred. 32  Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om den brønnen de hadde gravd.+ De sa til ham: «Vi har funnet vann!» 33  Derfor ga han den navnet Sjiba. Det er grunnen til at byen heter Beer-Sjeba*+ den dag i dag. 34  Da Esau var 40 år gammel, tok han Judit, hetitten Beẹris datter, til kone, og også Basmat, hetitten Elons datter.+ 35  De var årsak til stor sorg for* Isak og Rebekka.+

Fotnoter

El.: «ditt avkom; din ætt».
El.: «din ætt».
El.: «din ætt».
El.: «din ætt».
El.: «omfavne».
El.: «-elvedalen; -wadien».
Betyr «strid».
Betyr «anklage».
Betyr «brede plasser».
El.: «ditt avkom; din ætt».
Betyr muligens «edsbrønnen» el. «sjubrønnen».
Bokst.: «en bitter ånd hos».

Studienoter

Multimedia