1. Mosebok 37:1–36
37 Jakob ble boende i landet Kạnaan, der faren hans hadde bodd som utlending.+
2 Dette er den historiske beretningen om Jakob.
Da Josef+ var 17 år gammel, gjette han småfeet+ sammen med sønnene til Bilha+ og Silpa,+ farens koner. Og Josef gikk til faren og fortalte om alt det onde brødrene hans gjorde.
3 Israel var mer glad i Josef enn i alle de andre sønnene sine,+ for han hadde fått ham på sine eldre dager, og han fikk laget en spesielt fin kjortel* til ham.
4 Da brødrene så at faren var mer glad i Josef enn i dem, begynte de å hate ham, og de klarte ikke å snakke vennlig til ham.
5 Senere hadde Josef en drøm.+ Da han fortalte den til brødrene sine, fant de enda en grunn til å hate ham.
6 Han sa til dem: «Hør hva jeg har drømt.
7 Vi var ute på åkeren og bandt kornbånd da kornbåndet mitt reiste seg og ble stående, og kornbåndene deres stilte seg rundt det og bøyde seg for det.»+
8 Brødrene sa til ham: «Mener du at du skal gjøre deg til konge over oss og herske over oss?»+ Og drømmen hans og det han sa, fikk dem til å hate ham enda mer.
9 Siden hadde han en annen drøm, og han fortalte den til brødrene sine: «Jeg har hatt en drøm til. Denne gangen bøyde solen og månen og elleve stjerner seg for meg.»+
10 Da han fortalte den til faren og brødrene, irettesatte faren ham og sa: «Hva betyr denne drømmen din? Mener du at jeg og moren din og brødrene dine skal komme og bøye oss til jorden for deg?»
11 Og brødrene ble misunnelige på ham,+ men faren la seg alt dette på minne.
12 Brødrene hans dro nå for å la farens småfe beite i nærheten av Sikem.+
13 Israel sa senere til Josef: «Brødrene dine gjeter småfe i nærheten av Sikem, ikke sant? Jeg vil at du skal dra til dem.» Han svarte: «Det gjør jeg gjerne!»
14 Da sa faren: «Dra og se om det går bra med brødrene dine. Finn ut hvordan det står til med småfeet, og kom tilbake til meg med beskjed.» Så sendte faren ham av sted fra Hebron-dalen,+ og han dro av gårde mot Sikem.
15 Mens han gikk omkring på en mark, traff han en mann som spurte ham: «Hva leter du etter?»
16 Han svarte: «Jeg leter etter brødrene mine. Vet du hvor de gjeter småfeet?»
17 Mannen sa: «De har dratt herfra, for jeg hørte dem si: ‘La oss gå til Dotan.’» Da gikk Josef etter brødrene sine og fant dem ved Dotan.
18 De så ham på lang avstand, og før han rakk å komme fram til dem, begynte de å legge planer om å drepe ham.
19 De sa til hverandre: «Se! Der kommer denne drømmeren.+
20 Kom, vi dreper ham og kaster ham i en av brønnene* og sier at han er blitt spist av et farlig villdyr. Så får vi se hva det blir av drømmene hans.»
21 Da Ruben+ hørte dette, prøvde han å redde ham. Han sa: «Nei, vi tar ikke livet av ham.»*+
22 Ruben sa videre: «Dere må ikke utøse blod.+ Kast ham i denne brønnen i ødemarken, men ikke skad* ham.»+ Tanken hans var å redde ham og føre ham tilbake til faren.
23 Så snart Josef kom fram til brødrene sine, rev de kjortelen av ham, den fine kjortelen han hadde på seg,+
24 og de kastet ham i brønnen. Brønnen var tom, det var ikke vann i den.
25 Så satte de seg ned for å spise. Da de så opp, fikk de øye på en karavane med ismaelitter+ som kom fra Gịlead. Kamelene deres var lastet med ladanum, balsam og harpiksholdig bark,+ og de var på vei ned til Egypt.
26 Juda sa til brødrene sine: «Hva har vi igjen for å drepe broren vår og skjule det?*+
27 Kom, så selger vi ham+ til ismaelittene. La oss ikke legge hånd på ham. Han er jo tross alt vår bror, vårt eget kjøtt og blod.» Og de hørte på broren sin.
28 Da de midjanittiske+ kjøpmennene kom forbi, løftet brødrene Josef opp av brønnen og solgte ham til ismaelittene for 20 sølvstykker.+ Disse mennene førte Josef til Egypt.
29 Da Ruben senere kom tilbake til brønnen og så at Josef ikke var der, flerret han klærne sine.
30 Han gikk tilbake til brødrene sine og utbrøt: «Gutten er borte! Hva skal jeg gjøre?»
31 De tok så kjortelen til Josef, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet.
32 Deretter sendte de den fine kjortelen til faren og sa: «Vi har funnet denne. Se etter om det er kjortelen til sønnen din.»+
33 Han undersøkte den og utbrøt: «Det er kjortelen til sønnen min! Josef må ha blitt revet i stykker og spist av et farlig villdyr!»
34 Dermed flerret Jakob klærne sine og bandt sekkelerret rundt livet, og han sørget over sønnen sin i lang tid.
35 Og alle sønnene og døtrene hans prøvde å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: «I sorg over sønnen min kommer jeg til å fare ned i graven!»*+ Og han fortsatte å gråte over ham.
36 I Egypt solgte midjanittene Josef til Pọtifar, som var hoffmann hos farao+ og sjef for vaktstyrken.+
Fotnoter
^ El.: «en vakker lang kledning».
^ El.: «cisternene».
^ El.: «slår ikke hans sjel i hjel».
^ El.: «legg hånd på».
^ Bokst.: «og dekke over blodet hans».
^ El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.