1. Mosebok 9:1–29
9 Gud velsignet så Noah og sønnene hans og sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden.+
2 Alle levende skapninger på jorden og alle himmelens flygende skapninger, alt som beveger seg på jorden, og alle fiskene i havet skal føle frykt og redsel for dere. Dere får nå myndighet over dem.+
3 Alle dyr som lever på jorden, kan dere spise.+ Akkurat som jeg ga dere de grønne plantene, gir jeg dere alle disse.+
4 Men kjøtt som har blodet+ i seg, det vil si livet, skal dere ikke spise.+
5 Og dessuten: Den som utøser menneskers blod, som er deres liv,* skal jeg kreve til regnskap. Jeg skal kreve alle levende skapninger til regnskap. Og hvis noen tar sin brors liv, skal jeg kreve ham til regnskap for det.+
6 Hvis noen utøser et menneskes blod, skal hans eget blod bli utøst av mennesker,+ for Gud skapte* mennesket i sitt bilde.+
7 Og dere skal være fruktbare og få mange barn og bli tallrike på jorden.»+
8 Så sa Gud til Noah og til sønnene hans:
9 «Jeg oppretter nå en pakt med dere+ og med etterkommerne deres
10 og med alle levende skapninger som er hos dere – fuglene, husdyrene og alle de andre dyrene – alle som kom ut av arken, ja alle levende skapninger på jorden.+
11 Jeg oppretter altså en pakt med dere: Aldri mer skal alt levende bli utslettet ved en vannflom, og aldri mer skal en vannflom ødelegge jorden.»+
12 Og Gud tilføyde: «Dette er tegnet på den pakten som jeg oppretter mellom meg og dere og alle dyr* som er hos dere, for alle framtidige generasjoner.
13 Jeg setter min regnbue i skyene, og den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden.
14 Når jeg fører skyer over jorden, skal regnbuen vise seg i skyene.
15 Og jeg skal huske den pakten som jeg opprettet mellom meg og dere og dyrene av alle slag.* Aldri mer skal vannet bli til en flom som ødelegger alt levende.+
16 Og regnbuen skal komme i skyene, og når jeg ser den, skal jeg huske den evige pakten mellom Gud og de levende skapningene av alle slag* på jorden.»
17 Gud gjentok for Noah: «Dette er tegnet på den pakten som jeg oppretter mellom meg og alt levende på jorden.»+
18 Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet.+ Kam ble senere far til Kạnaan.+
19 Disse tre var Noahs sønner, og hele jordens befolkning, som er spredt omkring, stammer fra dem.+
20 Noah begynte som jordbruker, og han plantet en vingård.
21 En dag drakk han av vinen og ble beruset, og han kledde av seg inne i teltet sitt.
22 Kam, far til Kạnaan, så sin fars nakenhet,* og han gikk ut og fortalte det til de to brødrene sine.
23 Da tok Sem og Jafet en kappe og la den på skuldrene og gikk baklengs inn. De dekket til sin far mens de vendte ansiktet bort, og de så ikke sin fars nakenhet.
24 Da Noah våknet av rusen og fikk vite hva den yngste sønnen hadde gjort mot ham,
25 sa han:
«Forbannet være Kạnaan.+
La ham bli den laveste slaven for sine brødre.»+
26 Og han la til:
«Lovet være Jehova, Sems Gud,og la Kạnaan bli slave for Sem.*+
27 La Gud gi Jafet rikelig med plass,og la ham bo i Sems telt.
La Kạnaan bli slave for ham også.»
28 Noah levde i 350 år etter vannflommen.+
29 Noah levde altså i 950 år, og så døde han.
Fotnoter
^ El.: «sjel».
^ El.: «laget».
^ El.: «levende sjeler».
^ El.: «de levende sjelene av alt kjød».
^ El.: «de levende sjelene av alt kjød».
^ Dette uttrykket sikter muligens til en eller annen seksuell handling.
^ Bokst.: «ham».