1. Samuelsbok 16:1–23
16 Til slutt sa Jehova til Samuel: «Hvor lenge skal du sørge over Saul?+ Jeg har jo forkastet ham som konge over Israel.+ Fyll hornet ditt med olje+ og gå av sted. Jeg sender deg til Isai+ i Betlehem, for jeg har valgt meg ut en konge blant sønnene hans.»+
2 Men Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå dit? Når Saul får høre om det, kommer han til å drepe meg.»+ Jehova svarte: «Ta med deg en ung ku og si: ‘Jeg har kommet for å ofre til Jehova.’
3 Inviter Isai til ofringen, så skal jeg fortelle deg hva du skal gjøre. Den jeg utpeker, skal du salve for meg.»+
4 Samuel gjorde som Jehova sa. Da han kom til Betlehem,+ møtte byens eldste ham. De spurte skjelvende: «Betyr det fred at du kommer?»
5 Han svarte: «Det betyr fred. Jeg har kommet for å ofre til Jehova. Dere skal hellige dere og bli med meg til ofringen.» Så helliget han Isai og sønnene hans, og deretter ba han dem komme til ofringen.
6 Da de kom og Samuel fikk se Ẹliab,+ sa han: «Dette må være Jehovas salvede.»
7 Men Jehova sa til Samuel: «Se ikke på utseendet hans og på hvor høy han er,+ for jeg har forkastet ham. Gud ser nemlig ikke slik som mennesker ser, for mennesker ser det som er synlig for øynene, men Jehova ser hvordan hjertet er.»+
8 Så kalte Isai på Abinạdab+ og lot ham gå forbi foran Samuel, men han sa: «Jehova har ikke utvalgt ham heller.»
9 Isai hentet deretter Sjammah,+ men Samuel sa: «Jehova har ikke utvalgt ham heller.»
10 Slik lot Isai sju av sønnene sine gå forbi foran Samuel, men Samuel sa til Isai: «Jehova har ikke utvalgt noen av disse.»
11 Til slutt sa Samuel til Isai: «Er dette alle guttene dine?» Han svarte: «Den yngste+ er ikke blitt tilkalt ennå. Han gjeter sauene.»+ Da sa Samuel til Isai: «Send bud etter ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer.»
12 Han sendte derfor noen til ham og hentet ham. Han var rødkinnet og hadde vakre øyne og et pent utseende.+ Så sa Jehova: «Reis deg og salv ham, for han er det!»+
13 Da tok Samuel hornet med olje+ og salvet ham mens brødrene hans så på. Og Jehovas ånd virket på David fra den dagen av.+ Senere brøt Samuel opp og dro til Rama.+
14 Jehova hadde nå trukket sin ånd tilbake fra Saul,+ og en ond ånd* fra Jehova plaget ham.+
15 Sauls tjenere sa til ham: «Det er tydelig at en ond ånd fra Gud plager deg.
16 Herre, be dine tjenere som står foran deg, om å lete etter en mann som er flink til å spille på harpe.+ Hver gang en ond ånd fra Gud kommer over deg, kan han spille på harpen, og så vil du føle deg bedre.»
17 Da sa Saul til tjenerne sine: «Ja, finn en mann som er flink til å spille, og før ham hit til meg.»
18 En av tjenerne sa: «Jeg har sett at en av sønnene til Isai fra Betlehem er flink til å spille, og han er en modig og sterk kriger.+ Han er veltalende og har et pent utseende,+ og Jehova er med ham.»+
19 Saul sendte da budbringere til Isai og sa: «Send din sønn David til meg, han som gjeter småfeet.»+
20 Isai tok så brød, en skinnflaske med vin og en ung geit og lesset dette på et esel og sendte det til Saul med sin sønn David.
21 Slik kom David til Saul og begynte å tjene ham.+ Saul ble veldig glad i David og gjorde ham til våpenbæreren sin.
22 Saul sendte denne beskjeden til Isai: «La David få bli i min tjeneste, for jeg setter pris på ham.»
23 Hver gang en ond ånd fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte på den. Da ble Saul rolig og følte seg bedre, og den onde ånden forlot ham.+
Fotnoter
^ El.: «dårlige tilbøyeligheter». Jehova tillot at Saul ble plaget av sitt eget sinn.