1. Samuelsbok 28:1–25
28 På den tiden samlet filisterne hærene sine for å gå til krig mot Israel.+ Akisj sa derfor til David: «Du vet vel at du og mennene dine må bli med meg ut for å kjempe?»+
2 Da sa David til Akisj: «Du vet hva din tjener vil gjøre.» Akisj sa til David: «Derfor setter jeg deg til å være min faste livvakt.»*+
3 Samuel var nå død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hjembyen hans.+ Og Saul hadde fjernet åndemediene og spåmennene* fra landet.+
4 Filisterne samlet seg og dro til Sjunem+ og slo leir der, og Saul samlet hele Israels hær og slo leir ved Gịlboa.+
5 Da Saul så filisternes leir, ble han så redd at hjertet hans skalv.+
6 Saul rådspurte Jehova,+ men Jehova svarte ham aldri, verken i drømmer, gjennom Urim+ eller gjennom profetene.
7 Til slutt sa Saul til tjenerne sine: «Finn en kvinne som er åndemedium,+ så skal jeg dra og rådspørre henne.» Tjenerne svarte: «I En-Dor er det en kvinne som er åndemedium.»+
8 Da tok Saul på seg andre klær og gjorde seg ugjenkjennelig, og sammen med to av mennene sine dro han til kvinnen om natten. Han sa: «Spå for meg ved å bruke dine evner som åndemedium,+ og hent opp den jeg nevner for deg.»
9 Men kvinnen sa til ham: «Du vet vel hva Saul har gjort? Han har jo fjernet åndemediene og spåmennene fra landet.+ Så hvorfor prøver du å legge en felle for meg, slik at jeg må dø?»+
10 Da sverget Saul ved Jehova og sa: «Så sant Jehova lever, du vil ikke pådra deg noen skyld i denne saken!»
11 Kvinnen sa: «Hvem skal jeg hente opp for deg?» Han svarte: «Hent Samuel opp for meg.»
12 Da kvinnen så «Samuel»,*+ skrek hun høyt og sa til Saul: «Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!»
13 Kongen sa til henne: «Ikke vær redd. Men hva ser du?» Kvinnen svarte: «Jeg ser en som ligner en gud, komme opp av jorden.»
14 Straks spurte han henne: «Hvordan ser han ut?» Hun svarte: «Det er en gammel mann som kommer opp, og han har på seg en kappe.»*+ Da skjønte Saul at det var «Samuel», og han falt på kne og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
15 Så sa «Samuel» til Saul: «Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp?» Saul svarte: «Jeg er i store vanskeligheter. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer.+ Det er derfor jeg har kalt på deg, for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.»+
16 Og «Samuel» sa: «Hvorfor spør du meg, når Jehova har forlatt deg+ og er blitt din motstander?
17 Jehova skal gjøre som han forutsa gjennom meg: Jehova skal rive kongedømmet ut av hendene på deg og gi det til en annen, til David.+
18 Fordi du ikke var lydig mot Jehova og ikke utryddet amalekittene,+ som hadde gjort ham brennende vred, derfor gjør Jehova dette mot deg i dag.
19 Jehova skal gi både deg og Israel i filisternes hånd,+ og i morgen kommer du+ og sønnene dine+ til å være hos meg. Jehova skal også gi Israels hær i filisternes hånd.»+
20 Med det samme Saul hørte hva «Samuel» sa, ble han veldig redd og falt til jorden så lang han var. Det var ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist noe hele dagen og hele natten.
21 Da kvinnen kom bort til Saul og så hvor redd han var, sa hun til ham: «Din tjenestekvinne har gjort som du sa. Jeg risikerte livet*+ og gjorde det du ba meg om.
22 Så hør nå på hva din tjenestekvinne har å si. La meg sette fram litt mat* til deg. Du må spise, så du får krefter til å dra videre.»
23 Men han ville ikke og sa: «Jeg kommer ikke til å spise.» Men tjenerne hans og kvinnen insisterte. Til slutt hørte han på dem og reiste seg opp og satte seg på sengen.
24 Kvinnen hadde en gjøkalv i huset, og hun skyndte seg å slakte* den. Så tok hun mel, eltet en deig og bakte usyret brød.
25 Hun serverte det til Saul og tjenerne hans. Etter at de hadde spist, brøt de opp og dro sin vei samme natt.+
Fotnoter
^ Bokst.: «vokter over mitt hode alle dager».
^ El.: «spåkonene».
^ El.: «det som så ut til å være Samuel».
^ El.: «ermeløs overkledning».
^ El.: «tok min sjel i min hånd».
^ Bokst.: «et stykke brød».
^ El.: «ofre».