ydmyket i Filippi: Paulus sikter her til de hendelsene som er omtalt i Apg 16:12, 16–24. Paulus og Silas ble slept til torget og raskt dømt av magistratene, som rev av dem klærne og ga befaling om at de skulle slås med stokker. Etterpå ble de kastet i fengsel og satt i blokken. Paulus omtaler treffende alt dette som en ydmykelse. Han bruker et sterkt ord som ifølge et oppslagsverk kan sikte til «behandling som bevisst tar sikte på å offentlig krenke og åpent ydmyke den som blir utsatt for den». Denne mishandlingen gjør motet til Paulus og Silas enda mer bemerkelsesverdig.

tok vi likevel mot til oss: Eller: «mobiliserte vi likevel frimodighet». Til tross for den ydmykende behandlingen Paulus og Silas fikk i Filippi, ville de ikke slutte med sin virksomhet. I stedet ‘tok de mot til seg’ og fortsatte å forkynne. (Apg 17:2–10) Paulus erkjenner ydmykt at det var med vår Guds hjelp de klarte å gjøre dette, ikke på grunn av sin egen indre styrke. Salmisten David sa i tråd med det til Jehova: «Du gjorde meg modig og sterk.» (Sl 138:3; se også Esr 7:28.) Det greske ordet som er gjengitt med ‘tok mot til seg’, er brukt flere ganger i forbindelse med Paulus’ tjeneste, og det overbringer ofte tanken om å ‘tale med frimodighet’. – Apg 13:46; 14:3; 19:8; se studienoter til Apg 4:13; 28:31.

til tross for stor motstand: Ikke så lenge etter at Paulus og Silas hadde kommet til Tessalonika, møtte de hard motstand. (Apg 17:1–14; se studienote til 1Te 1:6.) Men fordi Paulus elsket tjenesten, holdt han ut motstanden og fortsatte modig å forkynne det gode budskap. (Ro 1:14, 15; 2Ti 4:2) Det greske uttrykket Paulus bruker, kan også oversettes med «under stor kamp», noe som kan tyde på at han og Silas kjempet mot motstanden for å kunne forkynne modig. Noen ganger ble uttrykket brukt om idrettsutøvere i de olympiske leker, som kjempet hardt for å vinne over konkurrentene.

urene motiver: Bokstavelig: «urenhet». Brukt i overført betydning omfatter det greske ordet akatharsịa alle former for urenhet – på det seksuelle området, i tale, i handling og i åndelige forhold. – Se også Ro 1:24; 1Kt 7:14; 2Kt 6:17; Ef 4:19; 1Te 4:7; se studienote til Ga 5:19.

smigrende ord: Smiger er falsk, overdreven og ufortjent ros som ikke er oppriktig ment – ofte gitt i den hensikt å bli godt likt eller oppnå materielle fordeler. Slik hyklersk tale blir fordømt i Bibelen. (Sl 5:9; 12:2, 3) En ordbok definerer det greske ordet kolakịa, som her er gjengitt med «smigrende», som «ros som tar sikte på å tilfredsstille noens forfengelighet». Dette er den eneste gangen dette ordet forekommer i De kristne greske skrifter. Paulus sier at «Gud er vårt vitne!» på at han «aldri brukte smigrende ord» da han forkynte for tessalonikerne. Når de kristne unngår å smigre noen, følger de sitt store Forbilde, Jesus Kristus. Han korrigerte med en gang en jødisk leder som kalte ham «Gode Lærer» og tydeligvis brukte dette som en smigrende tittel. – Mr 10:17 og studienote, 18; se også Job 32:21, 22.

opptrådte falskt for å skjule: I denne sammenhengen overbringer det greske ordet som er brukt her, tanken om «påskudd; skalkeskjul». En ordbok definerer det som «slik noe blir framstilt for andre for å skjule de faktiske forhold». Paulus og medarbeiderne hans lot seg aldri motivere av grådighet. De hadde heller ikke selviske motiver som de måtte skjule ved å bruke smigrende ord eller bedragerske metoder.

ønsket å bli æret av mennesker: Paulus var en ydmyk tjener for Gud som gjorde sitt beste for å etterligne Jesus, så han kan her ha hatt Jesu lignende uttalelse i tankene: «Jeg tar ikke imot ære fra mennesker.» (Joh 5:41; 7:18; 1Kt 11:1) Paulus antyder ikke at det er galt å vise andre i menigheten passende respekt, eller ære. (Se også Ro 12:10; 1Ti 5:17.) Men motivet hans var ikke å få ære, anseelse, berømmelse eller ros fra andre mennesker.

kunne ha lagt en økonomisk byrde på dere: Paulus ba ikke engang om å få bare litt materiell støtte fra de kristne i Tessalonika for å kunne bruke mer tid i tjenesten. Han traff det samme valget da han var i Korint, selv om han senere forklarte at Skriftene ga ham rett til å be om slik hjelp. (1Kt 9:11–15, 18) Ifølge 1Te 2:9 arbeidet Paulus «natt og dag» i Tessalonika, kanskje som teltmaker, slik han gjorde i Korint. (Se studienote til Apg 18:3.) Han kan også ha ønsket å være et godt eksempel for de kristne i Tessalonika. – 2Te 3:7–12.

milde: Paulus og medarbeiderne hans «var milde» fordi de elsket brødrene og søstrene i Tessalonika og var opptatt av deres åndelige vekst. (1Te 2:8) Men noen oversettelser har ordlyden «var som små barn» eller «var som spedbarn». Grunnen til denne forskjellen er at noen greske håndskrifter bruker et ord som betyr «milde» (ẹpioi), mens andre bruker et ord som betyr «spedbarn; små barn» (nẹpioi). Det er bare én bokstav som skiller de to ordene fra hverandre. Noen bibelkommentatorer mener at forskjellen mellom håndskriftene kan skyldes at avskrivere ved en feil skrev den greske bokstaven «n» en gang for mye fordi ordet foran slutter med en «n» – en feil som kalles dittografi. Sammenhengen og det at Paulus like etterpå bruker sammenligningen med en ammende mor, taler for at «milde» er det riktige ordet, og det brukes i mange moderne oversettelser.

en ammende mor: I løpet av noen få vers bruker Paulus to metaforer basert på familieforhold. De forteller noe om de varme følelsene han og de kristne i Tessalonika hadde for hverandre. (1Te 3:6) Her sammenligner Paulus det forholdet han og medarbeiderne hans hadde til menigheten, med det forholdet «en ammende mor» har til barna sine. Hun elsker dem så høyt at hun setter deres interesser foran sine egne. I 1Te 2:11 går han så over til å bruke en far som metafor. (Se studienote.) Det ordet som er gjengitt med «ammende mor», forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Men det er også brukt i Septuaginta i Jes 49:23, der Jehova sier at når han fører sitt folk tilbake fra eksil, skal han la fyrstinner være «ammer» for dem.

viser kjærlig omsorg for: Det greske ordet som er brukt her, betyr bokstavelig «å varme; å gjøre varm». I denne sammenhengen kan det ha gitt assosiasjoner til en mor som viser omsorg for barna sine ved å passe på at de har det varmt og godt. I Septuaginta er dette ordet brukt i 5Mo 22:6 (for det hebraiske «ligger på») og i Job 39:14 («holder … varme») for å beskrive hvordan en fuglemor varmer ungene eller eggene sine.

var blitt inderlig glad i: Paulus beskriver sine følelser for de kristne i Tessalonika ved å bruke et gresk verb som ifølge en ordbok overbringer tanken om «å oppleve en sterk følelse fordi man er nært og personlig knyttet til noen». En annen ordbok definerer det som «å ha en sterk lengsel etter».

ville gjerne: Paulus og medarbeiderne hans var «inderlig glad i» dem i Tessalonika som hadde tatt imot det gode budskap. Disse følelsene fikk dem til å ofre seg helt og fullt for å hjelpe sine nye trosfeller. Det greske verbet som her er gjengitt med «ville gjerne», overbringer tanken om at de var fast bestemt på å gjøre dette og gledet seg over det. Et oppslagsverk sier om Paulus: «[Det greske] verbet står i imperfektum, noe som viser at han hele tiden var fast bestemt på å gi av seg selv til beste for dem han hadde omvendt.»

vårt eget liv: Eller: «vår egen sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

ikke skulle legge en økonomisk byrde: Se studienote til 1Te 2:6.

som en far gjør med sine barn: Paulus sammenligner her sin rolle blant tessalonikerne med rollen til en far som kjærlig formaner, trøster og veileder barna sine og lærer dem viktige sannheter. (Se også 5Mo 6:6, 7; Sl 78:5, 6.) Denne metaforen utfyller den vi finner i 1Te 2:7, der Paulus bruker sammenligningen med en ammende mor. (Se studienote.) Begge språkbildene framhever at Paulus og medarbeiderne hans var noe mer enn hyrder som hadde fått myndighet fra Gud. De gikk inn for at man i menigheten skulle få samme slags kjærlighet og støtte som man får i en familie. – Se også 1Ti 5:1, 2.

fortsette å leve på en måte som er verdig for Gud: Det greske verbet som her er oversatt med «leve», betyr bokstavelig «gå; vandre». Paulus sammenligner den kristne levemåte med det å vandre, slik han også gjør i Kol 1:10. – Se studienote.

dere hørte oss forkynne Guds ord: De kristne i Tessalonika hadde fått høre Guds ord, eller budskap, gjennom den forkynnelsen Paulus og Silas utførte (Apg 17:1–4), men de hadde forstått at det ikke var et budskap fra mennesker. Det kom fra Jehova Gud og var basert på De hebraiske skrifter. Fra Jesu tid av omfattet uttrykket «Guds ord» også det gode budskap om frelse gjennom Jesus. (Ef 1:12, 13; Kol 4:3) Da De kristne greske skrifter ble samlet, var Paulus’ første brev til tessalonikerne sannsynligvis det første av brevene hans som ble en del av Guds inspirerte Ord. Apostelen Peter omtalte senere Paulus’ brev som en del av «Skriftene». – 2Pe 3:15, 16; se Ordforklaringer: «Kanon (Bibelens kanon)».

det virker i dere som tror: En form av det greske ordet energẹo, som her er gjengitt med «virker», kan også oversettes med «fyller … med kraft». (Se studienote til Flp 2:13.) Fordi det budskapet som Paulus og medarbeiderne hans forkynte, ikke var «menneskers ord», men «Guds ord», virket det med stor kraft i dem som virkelig trodde på det. (I He 4:12 blir et beslektet gresk verb gjengitt med «har stor kraft».) I løpet av sin tjeneste så Paulus mange som gjorde store forandringer i livet sitt, takket være kraften i Guds ord. (1Kt 6:9–11; Ef 2:3; Tit 3:3) Paulus var selv et levende bevis på den kraften Guds ord har til å forandre et menneskes personlighet og oppførsel. – Ga 1:13, 22, 23; 1Ti 1:12–14.

De samme lidelsene … er dere blitt utsatt for av deres egne landsmenn: Se studienote til 1Te 1:6.

De gjør ikke det som gleder Gud: Disse ordene gjelder dem som prøver å hindre andre i å få et godt forhold til Gud og få håp om frelse og evig liv. (1Te 2:16) Slik tilfellet var med Paulus da han forfulgte de kristne, tror kanskje slike forfølgere at de faktisk utfører hellig tjeneste for Gud. (Joh 16:2; Ga 1:13; 1Ti 1:13) De som forfølger de kristne, kjenner i virkeligheten verken Jehova eller hans Sønn. – Joh 16:3.

motarbeider alle menneskers interesser: De som forfølger de sanne kristne, kan sies å motarbeide alle menneskers interesser fordi Jehova bruker forkynnelsesarbeidet, som Jesus satte i gang, til å forsone syndige mennesker med seg selv. – Se studienoter til 2Kt 5:18, 19.

synder de i fullt mål: Paulus sikter her til jøder i det første århundre som ‘drepte Herren Jesus’ og utsatte disiplene hans for voldsom forfølgelse. (1Te 2:15) Disse motstanderne prøvde også å hindre de kristne «i å forkynne for folk fra nasjonene». Uttrykket ‘synde i fullt mål’ viser at de syndet så mye som det var mulig å gjøre. En mer bokstavelig gjengivelse av den greske grunnteksten er «fyller de alltid sine synders mål». Det antyder at de jødiske forfølgerne gjorde det samme som forfedrene deres hadde gjort i hundrevis av år. – Se studienote til Mt 23:32.

Guds vrede: Enkelte gamle håndskrifter sier her «Guds vrede», mens andre sier «vreden». Bøyningsformen av det greske verbet som er gjengitt med har … kommet, viser at Guds vrede med sikkerhet skulle ramme jødene. Denne vreden kulminerte med at romerne ødela Jerusalem og templet der i år 70.

vi var borte fra dere: Eller: «vi ble skilt fra dere». Paulus bruker her et gresk verb (aporfanịzo) som bokstavelig kan oversettes med «å bli gjort foreldreløse». Det er beslektet med det ordet som er gjengitt med «foreldreløse» (flertall av orfanọs) i Jak 1:27. Men verbet ble også brukt for å beskrive smertelige tap generelt, deriblant det at foreldre mistet barna sine. I versene 7 og 11 i dette kapitlet sammenlignet Paulus seg selv og medarbeiderne sine med en ammende mor og med en far. Han kan derfor ha brukt dette ordet for å vise at han og medarbeiderne hans følte seg som foreldre som hadde mistet barna sine – så sterkt savnet de å kunne være sammen med sin familie av trosfeller i Tessalonika. Dette er enda et eksempel på at Paulus brukte ord som var knyttet til familieordningen, for å beskrive sitt forhold til trosfellene sine. – Se studienoter til 1Te 2:7, 11.

en kort tid: Paulus bruker et idiom som bare forekommer her i De kristne greske skrifter. Det kan mer bokstavelig oversettes med «en times tid; en fastsatt tid på en time». Poenget hans ser ut til å være at selv om han nylig hadde sett brødrene og søstrene i Tessalonika – kanskje noen få måneder tidligere – lengtet han etter å se dem igjen. Paulus forsikret dem på denne måten om at han ikke hadde lyst til å være borte fra dem, og at han gjorde alt han kunne for å få treffe dem igjen. For å trøste dem sendte han Timoteus til dem. – 1Te 3:1, 2.

Satan hindret oss: Det greske uttrykket som er gjengitt med «hindret oss», kan også gjengis med «blokkerte veien for oss». Paulus bruker det samme verbet i Ro 15:22. Dette verbet ble noen ganger brukt om det å bryte opp en vei for å gjøre den uframkommelig og også om den militære taktikken å bryte gjennom fiendens linjer. Paulus kan ha tenkt på en taktikk som motstandere i Tessalonika brukte for å hindre ham i å komme tilbake dit. Uansett hva hindringen besto i, sier Paulus her under inspirasjon at det var Satan som sto bak. Han visste at Satan er «denne verdensordningens gud». – Se studienoter til Joh 12:31; 2Kt 4:4.

vår jubels krone: Paulus kaller de kristne i Tessalonika «vår jubels krone». Han kan ha tenkt på skikken med å gi en besøkende rangsperson, en høytstående embetsmann eller en idrettsutøver en krone eller en krans som en æresbevisning. Det greske ordet som er gjengitt med ‘jubel’, overbringer tanken om «å glede seg», men det kan også ha betydningen «å skryte; å være stolt av». Det blir her brukt i positiv betydning om den gleden og stoltheten Paulus følte fordi han hadde fått være med på å opprette den kristne menigheten i Tessalonika. – 2Te 1:4; se også Flp 4:1; se også studienote til 2Kt 10:17.

nærvær: Dette er den første av seks ganger der Paulus nevner Kristi nærvær i de to brevene til tessalonikerne. (Se Ordforklaringer: «Nærvær»; se også «Introduksjon til 1. Tessaloniker».) Paulus ser fram til Herren Jesu nærvær, og han gleder seg over tanken på at hans kjære trosfeller da vil bli belønnet. Senere i brevet ber han om at de må bli funnet «uklanderlige og hellige framfor vår Gud og Far under vår Herre Jesu nærvær med alle sine hellige». – 1Te 3:13; se studienote til 1Kt 15:23.