tidene og tidsperiodene: Se studienote til Apg 1:7.

Jehovas dag: Bibelen bruker uttrykket «Jehovas dag» om spesielle tidsperioder da Jehova Gud har fullbyrdet dom over fiendene sine og herliggjort sitt store navn. Uttrykket har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter. (Man finner eksempler på dette i Jes 13:6; Ese 7:19; Joe 1:15; Am 5:18; Ob 15; Sef 1:14; Sak 14:1; Mal 4:5.) Profeten Joel omtaler «Jehovas store og ærefryktinngytende dag». (Joe 2:31) Peter siterte dette skriftstedet på pinsedagen i år 33, som det framgår av Apg 2:20. (Se studienote til Apg 2:20.) I den første oppfyllelsen av Joels profeti kom Jehovas dag over Jerusalem i år 70. Her i 1Te 5:2 sikter Paulus til en framtidig Jehovas dag som tilsvarer den ‘store trengsel’ som Jesus forutsa i Mt 24:21. – Les om hvorfor Guds navn er brukt i dette verset, i Tillegg C3 innledning; 1Te 5:2.

som en tyv om natten: Tyver slår som regel til om natten, raskt og uventet. (Job 24:14; Jer 49:9; Mt 24:43) På lignende måte vil Jehovas dag komme plutselig og overraskende på folk. (2Pe 3:10; Åp 16:15) Trofaste kristne er lydige mot veiledningen om å holde seg våkne og vente på den dagen. (Lu 12:39; Åp 3:3) Selv om også de kanskje blir overrasket over hvor plutselig den begynner (Mt 24:42–44; Lu 12:40), er de forberedte og klare. – 1Te 5:4.

skal en plutselig tilintetgjørelse komme over dem på et øyeblikk: Det Paulus sier her, tyder på at det vil gå kort eller ingen tid mellom kunngjøringen av «fred og sikkerhet» og den tilintetgjørelsen som skal ramme dem som kommer med kunngjøringen. Tilintetgjørelsen vil komme plutselig, og de vil ikke kunne unngå den. På gresk inneholder uttrykket to ord (gjengitt med «plutselig» og «komme … på et øyeblikk») som understreker hvor brått og uventet tilintetgjørelsen vil komme. En lignende ordkombinasjon er brukt i Lu 21:34 om Jehovas dag.

som fødselsveer over en gravid kvinne: Fødselsveer kommer plutselig. Man kan ikke vite på forhånd nøyaktig hvilken dag og time de begynner. Ved hjelp av dette språkbildet understreker Paulus at tilintetgjørelsen vil komme plutselig, og at man ikke vil kunne unngå den. Når fødselsveene begynner, vet en kvinne at det er starten på en prosess som er umulig å stanse. – Se også studienote til Mt 24:8.

de skal slett ikke slippe unna: Paulus bruker her to nektelser (bokst.: «ikke ikke slippe unna») for å understreke at det vil være umulig for de onde å slippe unna den ‘plutselige tilintetgjørelsen’ som skal komme over dem «på et øyeblikk».

overraske dere, slik den ville overraske tyver: Noen bibeloversettelser formidler denne tanken: «overraske dere som en tyv ville gjort». Den gjengivelsen er basert på flere gamle greske håndskrifter som bruker entallsformen «tyv» som subjekt i setningen. Men det er også god støtte i håndskriftmaterialet for å ha «tyver» som objekt i setningen. Denne gjengivelsen passer med sammenhengen, der Paulus sier at «dere, brødre, er ikke i mørke», men «er alle lysets sønner og dagens sønner». (1Te 5:5) Uansett er hovedtanken at de kristne ikke bør bli overrasket når Jehovas dag kommer.

slik den ville overraske tyver: Eller: «slik dagslyset ville overraske tyver». I 1Te 5:2 sammenligner Paulus Jehovas dag med en tyv som kommer plutselig, uten forvarsel. Men her ser det ut til at Paulus bytter illustrasjon ved å sammenligne Jehovas dag med dagslyset. Når det blir lyst om morgenen, avsløres det hva tyver driver med, for de stjeler gjerne om natten, for eksempel ved å bryte seg inn i et hus. (Job 24:14; Joh 3:20) Dagslyset kan «overraske» tyver som går så opp i å stjele at morgenen kommer uventet på dem. Til forskjell fra tyver skal de sanne kristne være «lysets sønner», som ‘verken tilhører natten eller mørket’. (1Te 5:5) De sammenligningene Paulus bruker, både den i vers 2 og her i vers 4, understreker at de kristne må holde seg åndelig våkne.

fortsette å sove: I Bibelen blir det greske ordet som her er oversatt med «fortsette å sove», ofte brukt om bokstavelig søvn. (Mt 8:24; Mr 4:38; 1Te 5:7) Men det kan også brukes i overført betydning om en som er apatisk eller likegyldig, og som ikke er oppmerksom. En som sover, får ikke med seg hva som foregår rundt ham, og han merker ikke at tiden går. En som sover i åndelig forstand, går også glipp av ting. Han oppfatter ikke at viktige begivenheter er knyttet til Jehovas hensikt og er et tegn på at hans dag nærmer seg. Paulus advarer her de kristne mot å fortsette å sove, «som de andre». De innbiller seg at det er lenge til dagen for Guds dom kommer. – 2Pe 3:10–12.

være fornuftige: Bokstavelig: «være edrue». Det greske ordet som er brukt her, forekommer også i 1Te 5:8; 2Ti 4:5; 1Pe 1:13; 4:7 («vær alltid våkne»); 5:8.

troen og kjærligheten som brystplate: I dette verset bruker Paulus to deler av en rustning for å illustrere tre viktige kristne egenskaper – tro, kjærlighet og håp. (Se studienoten til håpet om frelse som hjelm i dette verset og studienote til 1Te 1:3.) På samme måte som en brystplate beskytter en soldats hjerte, beskytter tro og kjærlighet en kristens symbolske hjerte. For å understreke hvor viktige slike egenskaper er i en kristens liv, sammenligner Paulus dem med det utstyret en soldat har på seg når han er i livsfare på slagmarken. I Ef 6:14 bruker Paulus brystplaten som et bilde på egenskapen rettferdighet.

håpet om frelse som hjelm: På samme måte som en hjelm beskytter en soldats hode, beskytter håpet om frelse en kristens sinn. Paulus nevner denne symbolske hjelmen og «troen og kjærligheten som brystplate» i en drøftelse av hvor viktig det er å holde seg åndelig våken. (1Te 5:6, 7) En kristen som har denne hjelmen på hodet, holder «blikket fast rettet mot den lønnen» han skal få, slik Moses gjorde. (He 11:26) Hvis han holder sitt håp om frelse sterkt, vil han holde seg åndelig våken. – Se studienote til Ef 6:17.

sover: Eller: «sover i døden». Det greske ordet som er oversatt med «sover», brukes om det å være død. (Mt 9:24; Mr 5:39 og studienote; Lu 8:52) Når Paulus her i 1Te 5:10 snakker om at de kristne er våkne eller sover, mener han tydeligvis at de lever eller er døde.

oppmuntre: Eller: «trøste», slik det samme greske ordet er gjengitt i 1Te 4:18. – Se studienote til Ro 12:8.

tar ledelsen: Eller: «presiderer; fører an». Det greske ordet proịstemi betyr bokstavelig «å stå foran» og kan overbringe tanken om å lede, veilede, styre, vise interesse for og bry seg om andre.

veileder: Eller: «formaner». Det greske ordet som er brukt her (nouthetẹo), er et sammensatt ord som består av ordet for «sinn» (nous) og ordet for «å legge» (tịthemi). Det kan bokstavelig gjengis med «å legge sinn i». I noen sammenhenger brukes det i betydningen «å rettlede; å advare», for eksempel i 1Te 5:14.

vise dem … stor omtanke: Eller: «vise dem … stor respekt». Dette uttrykket understreker at de kristne bør ha varme følelser for og verdsette dem som «arbeider hardt» blant dem. (1Te 5:12) Det sterke greske ordet som er oversatt med «stor», er sammensatt av greske ord som betyr «mer enn», «veldig mye» og «i overflod».

rettlede: Eller: «advare; formane». – Se studienote til 1Te 5:12.

de uordentlige: Det greske ordet for «uordentlige» ble ofte brukt om soldater som ikke holdt rekken, eller som var udisiplinerte. Historieskriveren Josefus i det første århundre brukte ordet om soldater som «rykket fram i uorden». I dagligtalen kunne det greske ordet brukes om en lat og arbeidssky person, men det ble oftere brukt om en som ikke ville rette seg etter aksepterte normer. Her bruker Paulus ordet i vid betydning om noen i den kristne menighet som var rebelske og ulydige, og som i alvorlig grad vek av fra kristne normer. – 1Te 4:11; 2Te 3:6.

snakke trøstende: Det greske verbet for «snakke trøstende» (paramythẹomai) er også brukt i Joh 11:19, 31 om de jødene som dro for å trøste Maria og Marta etter at deres bror, Lasarus, hadde dødd. Ordet betegner ømhet og trøst som stikker dypt. – Se studienote til 1Kt 14:3, der det beslektede substantivet er oversatt med «trøster».

de nedtrykte: Eller: «de motløse». Det greske ordet som er brukt her (oligọpsykhos), kan bokstavelig gjengis med «de med liten sjel». Greske skribenter i gammel tid brukte et ord med motsatt betydning, «de med stor sjel», om personer som var selvstendige og fulle av selvtillit. Det ordet Paulus bruker her, ser derfor ut til å romme tanken om lav selvfølelse. I Septuaginta blir det samme greske ordet brukt som en oversettelse av hebraiske ord som er gjengitt med ‘urolig’ og «ulykkelig». (Jes 35:4; 54:6) Noen av de kristne i Tessalonika kan ha vært motløse på grunn av forfølgelse eller fordi de sørget over trosfeller som hadde dødd. (1Te 2:14; 4:13–18) Paulus oppfordrer ikke trosfellene sine til å formane eller rettlede de nedtrykte. Han sier i stedet at de bør trøste dem. – Se studienoten til snakke trøstende i dette verset.

være tålmodige med alle: De greske ordene for «tålmodighet» betegner ro og utholdenhet og det å være sen til å bli sint, egenskaper som Jehova og Jesus hele tiden viser overfor mennesker. (Ro 2:4; 9:22; 1Ti 1:16; 1Pe 3:20; 2Pe 3:9, 15; se studienote til Ga 5:22.) For å etterligne Jehova og Jesus må de kristne være tålmodige. (1Kt 11:1; Ef 5:1) Det greske verbet for «å være tålmodig» brukes to ganger i Jesu illustrasjon om to slaver, som begge bønnfalt: «Vær tålmodig med meg.» (Mt 18:26, 29) Den ‘onde slaven’ som ikke ville ettergi (eller tilgi) gjeld, nektet å være tålmodig og barmhjertig, til forskjell fra herren, som Jesus bruker som et bilde på sin himmelske Far. (Mt 18:30–35) Jesu illustrasjon og bruken av det samme verbet i 2Pe 3:9 indikerer at det å være tålmodig med andre innbefatter å tilgi og å vise barmhjertighet.

Be stadig: Paulus mente ikke at de kristne i Tessalonika skulle be hvert eneste minutt i løpet av dagen. Men han oppfordret dem til å be ofte. De skulle alltid vende seg til Gud for å få veiledning og hele tiden være bevisste på at de var avhengige av ham på alle livets områder. (Ord 3:6) Paulus ga lignende oppfordringer i flere av de andre brevene sine. – Ro 12:12; Ef 6:18; Flp 4:6; Kol 4:2.

Slokk ikke åndens ild: Uttrykket ‘slokke ilden’ er en oversettelse av et gresk verb som bokstavelig betyr «slokke». I Mr 9:48 og He 11:34 brukes verbet i forbindelse med symbolsk og bokstavelig ild. Her bruker Paulus det i overført betydning om Guds ånd, eller virksomme kraft. Denne ånden kan være som en ild i de kristne og gjøre dem «glødende i ånden». Den får dem til å snakke og oppføre seg på en måte som er i harmoni med Jehovas vilje. (Se Ro 12:11 og studienote; se studienote til Apg 18:25.) Hvis en kristen tenker og handler ut fra fysiske lyster, avviser han Guds hellige ånd og slokker i virkeligheten denne ånden i hjertet sitt. – Ga 5:17; 1Te 4:8.

profetier: Det vil si budskaper fra Gud. (Se Ordforklaringer: «Profeti».) Å ‘forakte’ budskaper som er inspirert av Gud, betyr å se på dem som verdiløse, å ikke høre på dem og å avvise dem hånlig.

Forsikre dere om: Det greske ordet som Paulus bruker her, kan også oversettes med «etterprøv; test». Dette greske ordet sikter til det å undersøke noe nøye og granske det for å se om det er ekte. Ordet ble brukt i forbindelse med det å teste edle metaller. Paulus bruker det samme greske ordet i Ro 12:2 (se studienote), der det er gjengitt med «undersøke og bli overbevist om».

Forsikre dere om alle ting: Denne uttalelsen viser at de kristne må forsikre seg om at «alle ting» de tror på, er i samsvar med Guds vilje. (Se også Apg 17:11.) I sammenhengen her sier Paulus konkret i vers 20: «Forakt ikke profetier.» Det tyder på at de kristne i Tessalonika måtte ‘forsikre seg om’ at de profetiene de trodde på, virkelig var fra Gud. I det første århundre hadde noen av Kristi disipler «den gave å kunne profetere». (Ro 12:6; 1Kt 14:1–3) Men Jesus hadde forutsagt at det også skulle stå fram falske profeter. (Mt 24:11, 24; Mr 13:22) De kristne skulle tenke over hva slags person det var som kom med profetien (Mt 7:16–20), og undersøke om innholdet stemte med de inspirerte skrifter. Da Paulus skrev til tessalonikerne (omkring år 50), var Matteusevangeliet sannsynligvis den eneste boken i De kristne greske skrifter som allerede var skrevet. For å finne ut om en profeti eller en lære virkelig kom fra Gud, måtte de derfor studere De hebraiske skrifter nøye.

deres ånd og sjel og kropp: Paulus’ oppriktige bønn for sine trosfeller i Tessalonika (versene 23, 24) forteller noe om hans inderlige omtanke for hele den kristne menighet i det første århundre. I denne sammenhengen har de tre ordene etter alt å dømme disse betydningene: ånd, det vil si den holdningen som preger menigheten (se studienoter til 1Kt 5:5; Ga 6:18 og Ordforklaringer: «Ånd»); sjel, det vil si menighetens liv, eller eksistens (se Ordforklaringer: «Sjel»); kropp, det vil si hele gruppen av salvede kristne, som utgjør menigheten. (Se også 1Kt 12:12, 13.) Paulus’ inderlige omtanke for menigheten kommer til uttrykk ved at han ber om at Gud må gjøre dem hellige «fullt ut», og at han må bevare dem «uskadd på alle måter».

under vår Herre Jesu Kristi nærvær: Se studienote til 1Te 2:19.

med et hellig kyss: Se studienote til Ro 16:16.

Herrens: I en slik sammenheng som dette kan ‘Herren’ sikte enten til Jehova Gud eller til Jesus Kristus. Når et uttrykk ikke har en tydelig kobling til De hebraiske skrifter, og når sammenhengen ikke gir støtte for å gjeninnføre Guds navn, har oversettelseskomiteen bak Ny verden-oversettelsen valgt å beholde gjengivelsen «Herre». Det har de gjort for å holde seg innenfor grensene for oversetting. (Se Tillegg C1.) Noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk og andre språk bruker riktignok Guds navn her, men i denne sammenhengen kan det godt være at ‘Herren’ sikter til Herren Jesus Kristus. – 1Te 5:28.

være med dere: Enkelte håndskrifter tilføyer «Amen» til slutt i dette brevet. Noen av Paulus’ brev avsluttes med «Amen» (Ro 16:27; Ga 6:18), men det er ikke solid støtte i håndskriftmaterialet for å legge det til her.