2. Kongebok 16:1–20
16 I det 17. regjeringsåret til Pekah, Remạljas sønn, ble Akas+ konge. Han var sønn av Juda-kongen Jotam.
2 Akas var 20 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 16 år. Han gjorde ikke det som var rett i Jehova hans Guds øyne, slik hans forfader David hadde gjort.+
3 Han fulgte i stedet i fotsporene til Israels konger,+ og han brente til og med sin egen sønn som et offer.*+ Ja, han fulgte de avskyelige skikkene til de nasjonene+ som Jehova hadde drevet ut foran israelittene.
4 Og han ofret og frambrakte offerrøyk på offerhaugene,+ på høydene og under hvert frodig tre.+
5 På den tiden dro syrerkongen Resin og Israel-kongen Pekah, Remạljas sønn, opp for å gå til krig mot Jerusalem.+ De beleiret Akas, men klarte ikke å innta byen.
6 Syrerkongen Resin ga den gangen Elat+ tilbake til Edom, og deretter drev han jødene* ut av Elat. Edomittene kom og bosatte seg i Elat, og der bor de den dag i dag.
7 Da sendte Akas budbringere til Tiglat-Pilẹser,+ kongen i Assyria, og sa: «Jeg er din tjener og din sønn. Kom opp og redd meg fra Syrias konge og Israels konge, for de angriper meg.»
8 Akas tok så det sølvet og gullet som fantes i Jehovas hus og i skattkamrene i kongens slott, og sendte det som bestikkelse til kongen i Assyria.+
9 Assyrerkongen gjorde som han ba om. Han dro opp til Damaskus, inntok byen, førte folket der i eksil til Kir+ og drepte Resin.+
10 Så dro kong Akas til Damaskus for å møte assyrerkongen Tiglat-Pilẹser. Da kong Akas fikk se det alteret som var i Damaskus, sendte han en tegning av alteret til presten Ụrija. Den viste hvordan alteret så ut, og hvordan det var laget.+
11 Presten Ụrija+ bygde et alter+ etter alle de anvisningene kong Akas hadde sendt fra Damaskus, og han ble ferdig med å bygge det før kong Akas kom tilbake fra Damaskus.
12 Da kongen kom tilbake fra Damaskus og fikk se alteret, gikk han fram til alteret og ofret på det.+
13 På dette alteret brente han brennofrene og kornofrene sine og helte ut drikkofrene sine. Han stenket også blodet fra fellesskapsofrene sine på det.
14 Det kobberalteret+ som sto framfor Jehova foran huset, mellom det nye alteret og Jehovas hus, flyttet Akas til nordsiden av sitt eget alter.
15 Kong Akas befalte presten Ụrija:+ «På det store alteret skal du brenne morgenbrennofferet,+ kveldskornofferet+ og kongens brennoffer og kornoffer og dessuten brennofrene, kornofrene og drikkofrene for hele folket. Du skal også stenke alt blodet fra brennofrene og alt blodet fra de andre slaktofrene på det. Når det gjelder kobberalteret, så la meg finne ut hva som skal gjøres med det.»
16 Og presten Ụrija gjorde alt det kong Akas hadde befalt.+
17 Kong Akas skar dessuten i stykker sideplatene på vognene+ og fjernet karene fra dem.+ Havet tok han ned av de kobberoksene+ som det sto på, og satte det på et underlag av stein.+
18 Og den overdekte konstruksjonen som var blitt bygd ved huset og ble brukt på sabbaten, og den ytre kongeinngangen flyttet han bort fra Jehovas hus. Han gjorde dette på grunn av assyrerkongen.
19 Resten av historien om Akas, om det han gjorde, står skrevet i boken med Judas kongers historie.+
20 Så la Akas seg til hvile hos sine forfedre og ble gravlagt hos sine forfedre i Davidsbyen. Hans sønn Hiskịa*+ ble konge etter ham.
Fotnoter
^ Bokst.: «lot sin egen sønn gå gjennom ilden».
^ El.: «Judas menn».
^ Betyr «Jehova styrker».