Omkring år 55 skrev Paulus sitt første inspirerte brev til korinterne. Han sendte så Titus til Korint for at han skulle hjelpe til med innsamlingen av nødhjelpsmidler som de hellige i Judea skulle få. Paulus kan ha vært spent på å få høre Titus fortelle om hvordan korinterne hadde reagert på brevet. (2Kt 2:13; 8:1–6; 12:17, 18) Titus kom tilbake til Paulus i Makedonia med en god rapport, og Paulus ble fylt av kjærlighet til trosfellene sine. Så bare noen måneder etter at han hadde skrevet det første inspirerte brevet, skriver han nå det andre brevet til korinterne. (2Kt 6:11; 7:5–7) Han roser dem for at de hadde rettet seg etter den veiledningen han ga i det forrige brevet. – 2Kt 7:8–12.

Blant de mange emnene Paulus tar opp i det andre brevet, er påminnelser om at Gud trøster sitt folk (2Kt 1:3, 4), gjør dem kvalifisert til å være tjenere for en ny pakt (2Kt 2:16, 17; 3:5, 6) og gir dem kraft til å utføre sin tjeneste. (2Kt 4:1, 7–18) Paulus understreker også at sanne kristne må være åndelig, moralsk og fysisk rene (2Kt 7:1), og at Guds tjenere får mye igjen for å være gavmilde. – 2Kt 9:6, 7.

Noe som opptok Paulus, og som bidro til at han ønsket å skrive til korinterne igjen, var at det i menigheten i Korint fantes noen menn som han kaller ‘superapostler’. Han beskriver dem også som «falske apostler, svikefulle arbeidere». (2Kt 11:5, 13, 14) Åndeligheten til den forholdsvis nye menigheten var i fare, og Paulus’ myndighet som apostel var under angrep. (2Kt 12:11, 12) Paulus’ andre inspirerte brev til korinterne dekket derfor et stort behov.

Paulus underbygde argumentene sine ved å bruke De hebraiske skrifter, slik han gjorde i mange av de andre brevene sine. Han viste for eksempel hvilken holdning Gud alltid har hatt til åndelig renhet, ved å sitere fra eller hentyde til slike skriftsteder som 3Mo 26:11, 12; 2Sa 7:14; Jes 43:6; 52:11; Ho 1:10. (2Kt 6:14–18) Han pekte på at Guds tjenere i fortiden ikke hadde latt være å gi materielle gaver, og at Jehova gleder seg over at hans tjenere er gavmilde. (Sl 112:9; 2Kt 9:9) Paulus henviste også til det prinsippet i Loven som gikk ut på at man får klarhet i en sak etter to eller tre vitners utsagn, og han viste at det samme prinsippet gjelder i den kristne menighet. (5Mo 19:15; 2Kt 13:1) Disse og andre henvisninger til De hebraiske skrifter kan gi oss bedre forståelse av slike vers og hjelpe oss til å se hvordan vi best kan følge de underliggende prinsippene.

Det er ingen tvil om at 2. Korinter, sammen med 1. Korinter og de andre brevene Paulus skrev, hører med til den bibelske kanon. – Se «Introduksjon til 1. Korinter».