2. Peter 1:1–21

1  Fra Simon Peter, en slave og apostel for Jesus Kristus, til dem som har fått den samme verdifulle tro som oss,* takket være den rettferdighet vår Gud og vår Frelser, Jesus Kristus, har vist:  Måtte dere i stadig større grad få ufortjent godhet og fred ved nøyaktig kunnskap+ om Gud og om Jesus, vår Herre.  For på grunn av hans guddommelige makt har vi fått* alt som bidrar til liv og gudhengivenhet, ved den nøyaktige kunnskap om ham som kalte oss+ ved sin herlighet og godhet.  Slik har han gitt oss* de dyrebare og storslåtte løftene,+ så dere ved dem kan få del i guddommelig natur.+ Dette har han gjort fordi vi har flyktet fra verdens forderv, som er et resultat av urette ønsker.*  Derfor skal dere anstrenge dere oppriktig+ for å gjøre dette: Til deres tro skal dere føye godhet,*+ til deres godhet skal dere føye kunnskap,+  til deres kunnskap skal dere føye selvkontroll,+ til deres selvkontroll skal dere føye utholdenhet, til deres utholdenhet skal dere føye gudhengivenhet,+  til deres gudhengivenhet skal dere føye broderkjærlighet, og til deres broderkjærlighet skal dere føye kjærlighet til alle.+  For hvis alt dette finnes hos dere og strømmer over, vil det hindre dere i å være uvirksomme eller uten frukt*+ når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus.  For den som mangler dette, er blind. Han lukker øynene for lyset*+ og har glemt at han er blitt renset fra sine tidligere synder.+ 10  Derfor, brødre, må dere ivrig gå inn for å bevare deres stilling som kalte+ og utvalgte. For hvis dere fortsetter å gjøre alt dette, skal dere aldri mislykkes.+ 11  Ja, på denne måten skal dere bli rikt velsignet og komme inn i* vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike.+ 12  Derfor vil jeg alltid minne dere om disse tingene, enda dere vet alt dette og er grunnfestet i den sannheten som er i dere. 13  Men jeg mener at det er riktig å motivere dere ved å komme med påminnelser,+ så lenge jeg er i dette teltet.*+ 14  Jeg vet jo at mitt telt snart skal fjernes, slik vår Herre Jesus Kristus lot meg vite.+ 15  Jeg vil alltid gjøre mitt ytterste for at dere skal huske* disse tingene etter at jeg har gått bort. 16  Da vi gjorde dere kjent med vår Herre Jesu Kristi makt og nærvær, var det ikke basert på utspekulerte og usanne historier. Nei, vi var øyenvitner til hans storhet.+ 17  For han fikk ære og herlighet fra Gud, vår Far,* da disse ordene ble sagt til ham* fra den storslåtte herlighet: «Dette er min Sønn, som jeg elsker og har godkjent.»+ 18  Ja, disse ordene hørte vi fra himmelen mens vi var sammen med ham på det hellige fjellet. 19  Derfor er de profetiske ordene gjort enda sikrere for oss. Og det er klokt av dere å rette oppmerksomheten mot dem, som mot en lampe+ som skinner på et mørkt sted, det vil si i deres hjerte. Gjør dette inntil dagen gryr og en morgenstjerne+ går opp. 20  Framfor alt vet dere jo at ingen profeti i Skriftene er basert på menneskers tanker.* 21  For ingen profeti er noen gang blitt uttalt fordi et menneske ville det,+ men mennesker talte ord fra Gud mens de ble ledet* av hellig ånd.+

Fotnoter

El.: «som i likhet med oss har det privilegiet å ha fått en tro».
El.: «fått som en fri gave».
El.: «fritt gitt oss».
El.: «av begjær».
El.: «dyd; verdifulle egenskaper».
El.: «uproduktive».
El. muligens: «er blind; er nærsynt».
El.: «i rikt mål bli gitt adgang til».
Dvs. hans fysiske kropp.
El.: «snakke om».
Bokst.: «Faren».
Bokst.: «da en slik røst kom til ham».
El.: «på noen privat tydning».
Bokst.: «båret av sted; ført av sted».

Studienoter

Multimedia