2. Samuelsbok 22:1–51

22  Den dagen da Jehova reddet David fra alle fiendene hans+ og fra Saul,+ framførte David ordene i denne sangen for Jehova.+  Han sa: «Jehova er min klippe og min borg+ og den som redder meg.+   Min Gud er min klippe,+ som jeg søker tilflukt hos,mitt skjold+ og mitt frelseshorn,* min sikre tilflukt*+og det stedet jeg flykter til,+ min befrier.+ Du redder meg fra vold.   Jeg roper til Jehova, som fortjener lovprisning,og jeg blir reddet fra mine fiender.   Dødens bølger brøt omkring meg,+styrtflommer av onde menn skremte meg.+   Gravens* reip omsluttet meg,+dødens feller møtte meg.+   I min nød ropte jeg til Jehova,+til min Gud fortsatte jeg å rope. Fra sitt tempel hørte han min stemme,og mitt rop om hjelp nådde hans ører.+   Jorden begynte å skake og riste,+himmelens grunnvoller skalv,+de ristet hit og dit fordi han var blitt vred.+   Røyk steg opp fra hans nesebor,og en fortærende ild sto ut av hans munn,+glødende kull flammet opp fra ham. 10  Han senket himmelen og steg ned+med tykt mørke under sine føtter.+ 11  På en kjerub+ kom han flygende. Han kom til syne på en ånds* vinger.+ 12  Da la han mørke rundt seg som et telt,+mørke, regntunge skyer. 13  Fra lyset foran ham flammet glødende kull opp. 14  Så begynte Jehova å tordne fra himmelen,+Den Høyeste lot sin røst bli hørt.+ 15  Han skjøt piler+ og spredte fiendene,med lyn skapte han forvirring blant dem.+ 16  Havbunnen ble synlig,+jordens grunnvoller ble avdekket ved Jehovas irettesettelse,ved fnyset fra hans nesebor.+ 17  Han rakte ut hånden fra det høye,grep tak i meg og dro meg opp av dype vann.+ 18  Han reddet meg fra min sterke fiende,+fra dem som hater meg, som var sterkere enn jeg var. 19  De kom imot meg på min ulykkesdag,+men Jehova støttet meg. 20  Han førte meg ut til et trygt sted.*+ Han reddet meg fordi han hadde meg kjær.+ 21  Jehova belønner min rettferdighet,+han lønner meg fordi jeg er uskyldig.*+ 22  For jeg har holdt meg til Jehovas veier,jeg har ikke handlet ondt ved å forlate min Gud. 23  Alle hans dommer+ har jeg i tankene,jeg vil ikke vike av fra hans forskrifter.+ 24  Jeg vil forbli skyldfri+ i hans øyne,og jeg vil holde meg borte fra synd.+ 25  Måtte Jehova belønne meg fordi jeg er rettferdig,+fordi jeg er uskyldig i hans øyne.+ 26  Du er lojal mot den lojale,+mot den trofaste handler du trofast.*+ 27  Du er ren overfor den rene,+men overfor den falske handler du med list.*+ 28  For du redder de ydmyke,+men dine øyne er imot de stolte, og du ydmyker dem.+ 29  For du er min lampe, Jehova.+ Det er Jehova som lyser opp mitt mørke.+ 30  Med din hjelp kan jeg kjempe mot en røverflokk. Ved kraft fra Gud kan jeg klatre over en mur.+ 31  Den sanne Guds vei er fullkommen,+Jehovas ord er rent.*+ Han er et skjold for alle som søker tilflukt hos ham.+ 32  For hvem andre enn Jehova er Gud?+ Og hvem andre enn vår Gud er en klippe?+ 33  Den sanne Gud er min sterke festning,+og han vil gjøre min vei fullkommen.+ 34  Han gjør mine føtter lette som hjortens,han lar meg stå stødig på høydene.+ 35  Han lærer mine hender å krige,mine armer kan spenne en kobberbue. 36  Du redder meg med ditt skjold,og din ydmykhet gjør meg stor.+ 37  Du gjør stien bred der jeg går,mine føtter* kommer ikke til å snuble.+ 38  Jeg skal forfølge mine fiender og utslette dem,jeg vender ikke tilbake før de er utryddet. 39  Jeg skal utrydde dem og knuse dem, så de ikke kan reise seg,+de kommer til å falle ved mine føtter. 40  Du skal utruste meg med styrke til kampen,+du skal få mine motstandere til å synke sammen under meg.+ 41  Du skal få mine fiender til å flykte fra meg,*+jeg skal gjøre ende på* dem som hater meg.+ 42  De roper om hjelp, men det er ingen som redder dem,ja, de roper til Jehova, men han svarer dem ikke.+ 43  Jeg skal knuse dem så de blir som fint støv på jorden. Jeg skal pulverisere dem og trampe dem ned som søle i gatene. 44  Du skal redde meg når mitt folk leter etter feil hos meg.+ Du skal beskytte meg, så jeg kan være hode for nasjonene.+ Et folk som jeg ikke har kjent, skal tjene meg.+ 45  Fremmede skal komme krypende til meg,+det de hører om meg, vil få dem til å adlyde meg.* 46  Fremmede skal miste motet,*de skal komme skjelvende ut fra sine borger. 47  Jehova lever! Måtte min Klippe bli lovprist!+ La min Gud, klippen som redder meg, bli opphøyd.+ 48  Den sanne Gud gir meg hevn,+han legger folkeslagene under meg.+ 49  Han redder meg fra mine fiender. Du løfter meg høyt opp+ over dem som angriper meg,du befrir meg fra voldsmannen.+ 50  Derfor vil jeg takke deg, Jehova, blant nasjonene,+og jeg vil lovprise ditt navn med sang.*+ 51  Han gjør store gjerninger for å redde* sin konge.+ Han viser lojal kjærlighet mot sin salvede,mot David og hans avkom* til evig tid.»+

Fotnoter

El.: «min mektige frelser». Se Ordforklaringer: «Horn».
El.: «sikre høyde».
El.: «Sjeols», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
El.: «på vindens».
El.: «et sted med rikelig plass».
Bokst.: «mine hender er rene».
El.: «mot den uklanderlige handler du uklanderlig».
El. muligens: «som om du var ufornuftig».
El.: «lutret i ild».
El.: «ankler».
El.: «Du skal gi meg mine fienders rygg».
Bokst.: «bringe til taushet».
Bokst.: «når øret hører, vil de adlyde meg».
El.: «visne bort».
El.: «sang og musikk».
El.: «vinner store seire for».
El.: «ætt».

Studienoter

Multimedia