Det første brevet til korinterne: Slike titler som dette var tydeligvis ikke en del av den opprinnelige teksten. Gamle håndskrifter viser at titlene ble føyd til senere, utvilsomt for at det skulle bli lettere å skille brevene fra hverandre. Den papyruskodeksen som er kjent som P⁴⁶, viser at avskrivere brukte titler på bibelbøker. Denne kodeksen er den tidligste kjente samlingen av Paulus’ brev, ofte datert til omkring år 200. Den inneholder ni av brevene hans. I innledningen til Paulus’ første inspirerte brev til korinterne har denne kodeksen tittelen Pros Korịnthious A («Til korintere 1»). (Se Mediegalleri: «Paulus’ første brev til korinterne».) Andre tidlige håndskrifter, for eksempel Codex Vaticanus og Codex Sinaiticus fra 300-tallet, inneholder den samme tittelen. I disse håndskriftene forekommer tittelen både i begynnelsen av brevet og på slutten.

Det andre brevet til tessalonikerne: Slike titler som dette var tydeligvis ikke en del av den opprinnelige teksten. Gamle håndskrifter viser at titlene ble føyd til senere, utvilsomt for at det skulle bli lettere å skille bøkene fra hverandre. – Se studienote til 1Kt Tittelen.

Silvanus: Se studienote til 2Kt 1:19.

til menigheten i Tessalonika: I likhet med Paulus’ første brev til tessalonikerne er dette brevet skrevet «til menigheten» som et hele, til forskjell fra noen av de andre brevene hans. Brevene til Timoteus og Titus er skrevet til en bestemt tilsynsmann, og brevet til filipperne nevner konkret menighetens tilsynsmenn og menighetstjenere. – Flp 1:1.

blir sterkere og sterkere: I begynnelsen av sitt første brev til tessalonikerne nevner Paulus deres tro og kjærlighet. (1Te 1:3) Her roser han dem for at de viser disse egenskapene i stadig større grad. Det ordet han bruker (hyperauksạno), er beslektet med et ord som ofte ble brukt om vekst hos planter. (Mt 6:28; Lu 13:19) Paulus føyer til det greske prefikset hypẹr (som betyr «[ut-]over») som en forsterkning. (Se også Ef 3:20, «uendelig mye mer enn».) Så her kunne ordet bokstavelig ha vært gjengitt med «vokser voldsomt». – Kingdom Interlinear.

vanskelighetene: Eller: «trengslene». – Se studienote til 2Kt 1:4.

blir åpenbart: Eller: «blir avdekket (avslørt)». Det greske ordet apokạlypsis blir her brukt i uttrykket «Herren Jesus blir åpenbart». Han skal bli åpenbart som Konge og Dommer, med myndighet til å belønne og å straffe. Når han «blir åpenbart», skal han belønne sine trofaste disipler, som er blitt påført lidelser, og han skal ta hevn over de ugudelige.

i en flammende ild: Bibelen bruker ofte «ild» i overført betydning, som i dette verset. I bibelsk tid var det å bruke ild den mest effektive metoden man hadde når man skulle ødelegge noe. (5Mo 13:16; Jos 6:24) Jesus brukte noen ganger begrepet «ild» som bilde på den fullstendige utslettelsen av de onde. – Mt 13:40-42, 49, 50; se også Jes 66:15, 24; Mt 25:41.

hevn: Det vil si Guds hevn og dom. Paulus sier at «det er rettferdig av Gud å sørge for at de som påfører [de kristne] lidelser, selv blir rammet av lidelser». (2Te 1:6) Det greske ordet som er gjengitt med «hevn» (ekdịkesis), betyr bokstavelig «av rettferdighet», så det overbringer tanken om at det som blir gjort, er rettferdig. Dette ordet er også blitt gjengitt med «en rettferdig dom vil bli felt» eller ganske enkelt «rettferdig». (Lu 18:7, 8; 21:22 og studienote) Bibelen viser at det til syvende og sist er Gud som har ansvaret for å ta «hevn» som fører til sann rettferdighet. (5Mo 32:35, 43; Sl 94:1; Ro 12:19; He 10:30) Når det gjelder den hevnen Paulus omtaler her, har Gud utnevnt Herren Jesus Kristus til å være den fremste Domsfullbyrderen.

dem som ikke kjenner Gud: Paulus sikter til dem som bestemmer seg for at de ikke vil ha et nært forhold til Jehova og bli hans venner. De som på den annen side «kjenner Gud», nøyer seg ikke med å tro at han finnes. De har ikke bare overfladisk kunnskap om ham. De går inn for å få et nært vennskap med ham, og de vet hva han liker og ikke liker. De elsker ham og lever etter hans normer. (1Jo 2:3, 4; 4:8) De som virkelig kjenner Gud, har den ære å være «kjent av ham» (1Kt 8:3), noe som betyr at de er godkjent av ham. – Se studienoter til Joh 17:3; Ga 4:9.

det gode budskap om vår Herre Jesus: Dette uttrykket sikter til alt det som Jesus lærte andre, og som er tatt med i Guds Ord. Alle mennesker vil bli dømt på grunnlag av hvordan de reagerer på dette budskapet. De som tar imot det gode budskap og er lydige mot det, blir frelst. De som «ikke er lydige mot det gode budskap», vil bli tilintetgjort.

evig tilintetgjørelse: Bibelen viser at noen mennesker vil bli straffet med evig tilintetgjørelse. Jesus sa for eksempel at «den som snakker blasfemisk mot den hellige ånd», «er skyldig i evig synd» og ikke skal bli tilgitt, «verken i denne verdensordningen eller i den som skal komme». (Mr 3:28, 29; Mt 12:32) Dette gjelder tydeligvis Judas, som Jesus kalte «tilintetgjørelsens sønn». (Joh 17:12 og studienote) Ved at Judas med vilje forrådte Guds Sønn, førte han evig tilintetgjørelse over seg selv. Her sier Paulus at de som etter eget valg «ikke kjenner Gud», og de som «ikke er lydige mot det gode budskap om vår Herre Jesus», skal bli straffet med «evig tilintetgjørelse». – 2Te 1:8.

borte fra Herrens ansikt: Selv om disse ordene i 2Te 1:9 kan være en hentydning til det som står i Jes 2:10, 19, 21, er ikke dette et direkte sitat fra De hebraiske skrifter. Ordet «Herren» kan her sikte enten til Jehova Gud eller til Jesus. Når dette er tilfellet, har oversettelseskomiteen bak Ny verden-oversettelsen valgt å beholde gjengivelsen «Herren». Det har de gjort for å holde seg innenfor grensene for oversetting. – Se Tillegg C1; se også studienote til Ro 10:12.