Jehovas ord: Se studienote til 1Te 1:8 og Tillegg C3 innledning; 2Te 3:1.

må fortsette å spre seg raskt: Bokstavelig: «må løpe». Det greske verbet for «å løpe» brukes her billedlig i betydningen «å skje fort og uten hindring». Bildet med et budskap som løper fra person til person var ikke uvanlig i oldtidens verden. Men det er mulig at Paulus her tenkte på Sl 147:15, der det står at Guds ord «løper raskt av sted». Det ser ut til at begge skriftstedene personifiserer Jehovas ord ved å omtale det som en rask budbringer, eller løper, som skynder seg til bestemmelsesstedet for å utføre sin herres vilje. Paulus oppfordrer tydeligvis de kristne i Tessalonika til å be om at han og medarbeiderne hans må kunne spre sannhetens ord raskt og uten hindringer. Også i 1Te 1:8 nevner Paulus at Jehovas ord var blitt spredt over store områder på kort tid. – Se også Mt 24:14; Mr 13:10.

bli æret: Det vil si bli høyt verdsatt og tatt imot «ikke … som menneskers ord, men … som Guds ord». – 1Te 2:13.

det er ikke alle som har tro: Paulus sikter her til de ‘onde menneskene som ville skade’ ham og trosfellene hans ved å forfølge dem. Men Paulus’ ord om å mangle tro gjelder flere enn disse. Paulus hadde selv sett mange eksempler på det. Presentert for de samme bevisene er det noen som utvikler tro, mens andre ikke gjør det. (Apg 14:1–4; 17:32–34; He 11:3) Paulus’ uttalelse betyr ikke at visse personer aldri kan klare å få tro. Men ekte tro er et trekk ved Guds hellige ånds frukt. (Ga 5:22 og studienote) I brevene sine oppfordrer Paulus derfor trosfellene sine til å la Guds ånd lede dem i livet. (Ga 5:16, 25; 1Te 5:19) Det ville føre til at de fullt ut kunne oppfatte de bevisene som utgjør et solid grunnlag for tro. (He 11:1) For å få hjelp av den hellige ånd må de kristne be Gud om å få den (Lu 11:9–13; 17:5) og studere hans Ord, som er inspirert av den hellige ånd. (2Ti 3:16, 17) De som ikke vil ha slik hjelp, får ikke tro, uansett hvor overveldende bevisene er.

Nå gir vi dere veiledning: Paulus begynner her å drøfte et problem som menigheten i Tessalonika måtte gjøre noe med. Sammenhengen viser at noen ikke arbeidet i det hele tatt for å forsørge seg, men blandet seg bort i ting som de ikke hadde noe med. (Se studienoter til 2Te 3:11.) Paulus gir klar veiledning om at de «skal arbeide stille og fredelig og spise mat de selv har tjent til». – 2Te 3:12.

å trekke dere bort: Paulus råder menighetens medlemmer til ‘å trekke seg bort’ fra dem som levde «et uordentlig liv». Det vil si at de skulle unngå dem, etter alt å dømme ved å ikke være sammen med dem sosialt. – Se studienoter til 2Te 3:14.

lever et uordentlig liv: Et oppslagsverk forklarer at dette uttrykket sikter til det å «oppføre seg uansvarlig … og tydeligvis mangle respekt for etablert skikk og bruk og for veiledning som er gitt». – Se studienote til 1Ti 5:14.

den tradisjonen: Eller: «de instruksene». Som i 2Te 2:15 sikter Paulus her til tradisjoner som var en rettmessig del av den sanne tilbedelse. – Se studienote til 1Kt 11:2.

uten å betale for oss: Det samme greske ordet er brukt i Mt 10:8: «Dere har fått det gratis – gi det gratis.»

med slit og strev arbeidet vi natt og dag: Det er mulig at Paulus sikter til sitt harde fysiske arbeid som teltmaker. (Apg 18:3) Han håpet at han og medarbeiderne hans skulle være et godt eksempel for de kristne i Tessalonika og andre steder ved at de forsørget seg selv. – Apg 20:34, 35; 1Te 2:9; 2Te 3:7–10; se Mediegalleri: «Paulus arbeider for å forsørge seg selv i tjenesten i Tessalonika».

«Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke spise»: Paulus siterer veiledning som han tidligere hadde gitt de kristne i Tessalonika. Veiledningen utgjør normen for alle kristne når det gjelder det å være arbeidsom og flittig. Som sammenhengen viser, var ikke menigheten forpliktet til å sørge materielt for dem som kunne arbeide, men ikke ville det. (2Te 3:6–15) Man finner ikke uttalelsen ordrett i De hebraiske skrifter. Men prinsippet kan være basert på slike skriftsteder som Sl 128:2; Ord 10:4; 19:15.

De arbeider ikke i det hele tatt: De personene Paulus omtaler her, var tydeligvis friske, men ville ikke arbeide for å forsørge seg selv. De ville heller snylte på andre, stikk i strid med Guds advarsler mot det å være lat. (Ord 6:6–11; 10:4, 5; 13:4; 20:4; 24:30–34) Noen kan feilaktig ha tenkt at Jesu Kristi nærvær var rett rundt hjørnet, og de brukte det som en unnskyldning for å ikke arbeide. (2Te 2:1, 2) Det er mulig at de la en økonomisk byrde på menigheten eller på noen av menighetens medlemmer. – 2Te 3:8.

blander seg bort i ting som de ikke har noe med: Paulus bruker her et ordspill som var vanlig blant greske skribenter i gammel tid. Uttrykket «blander seg bort i» antyder at man har en usunn nysgjerrighet rundt ting man ikke har noe med eller ikke har noe ansvar for. Ifølge et oppslagsverk kan hele formuleringen gjengis med «holder seg ikke travelt opptatt, men er travelt opptatt med unyttige ting».

merke dere ham: Det greske ordet som er oversatt med «merke», betyr bokstavelig «sette et tegn på». I denne sammenhengen formidler det tanken om «å legge spesielt merke til en person». Etter at menigheten var blitt offentlig advart mot en bestemt gal oppførsel, skulle de enkelte kristne ‘merke seg’ personer som oppførte seg på den måten.

og slutte med å omgås ham: En i menigheten som levde «på en uordentlig måte», praktiserte ikke alvorlig synd som han kunne bli ekskludert for. (2Te 3:11) Men han fortsatte å oppføre seg på en måte som kunne ødelegge menighetens rykte og påvirke andre kristne. Paulus sier derfor til de kristne at de skal «slutte med å omgås» ham, altså ikke være sammen med ham sosialt. (Se også 2Ti 2:20, 21.) Det kunne få den uordentlige til å innse at han måtte rette seg etter bibelske prinsipper. Trosfellene ville ikke ta fullstendig avstand fra ham, for Paulus sa at de skulle fortsette «å rettlede ham som en bror». – Se studienote til 2Te 3:15.

fortsett å rettlede ham som en bror: Det greske ordet som er oversatt med «å rettlede», kan sikte til streng veiledning, men rommer ikke tanken om uvennlighet eller fiendtlighet. Motivet bak slik rettledning eller veiledning er kjærlig omtanke for personen. – Apg 20:31; se studienote til 1Te 5:12.

som er et tegn i alle mine brev. Slik er håndskriften min: Paulus avslutter noen av brevene sine med å skrive en hilsen med sin egen hånd. (1Kt 16:21; Kol 4:18) Her legger han til at dette er et ekte «tegn» på at brevet er fra ham. Det kan være at tessalonikerne tidligere hadde fått et brev som man feilaktig mente kom fra Paulus, og som ble tolket slik at det antydet at «Jehovas dag allerede» hadde kommet. (2Te 2:1, 2) ‘Tegnet’ gjorde etter alt å dømme tessalonikerne trygge på at dette andre brevet til dem virkelig var fra Paulus.