5. Mosebok 10:1–22

10  På den tiden sa Jehova til meg: ‘Hogg ut to steintavler lik de første,+ og kom opp til meg på fjellet. Du skal også lage deg en ark* av tre.  Og jeg skal skrive på tavlene de ordene som sto på de første tavlene, dem som du knuste, og du skal legge dem i arken.’  Da laget jeg en ark av akasietre og hogg ut to steintavler lik de første og gikk opp på fjellet med de to tavlene i hånden.+  Så skrev Jehova på tavlene de ordene han hadde skrevet tidligere,+ De ti bud,*+ som han hadde talt til dere på fjellet ut av ilden+ den dagen dere var samlet.+ Og Jehova ga dem til meg.  Så snudde jeg og gikk ned fra fjellet+ og la tavlene i den arken som jeg hadde laget, der de fortsatt ligger, slik Jehova hadde befalt meg.  Israelittene brøt deretter opp fra Beẹrot Bene-Jaạkan og dro til Mosẹra. Der døde Aron, og der ble han gravlagt,+ og hans sønn Eleạsar begynte å tjene som prest etter ham.+  Derfra brøt de opp og dro til Gudgọda, og fra Gudgọda til Jotbạta,+ et land med mange rennende bekker.*  På den tiden skilte Jehova ut Levis stamme+ til å bære Jehovas paktsark,+ til å stå framfor Jehova for å gjøre tjeneste for ham og til å velsigne i hans navn,+ som de gjør den dag i dag.  Derfor har ikke Levi fått noen andel eller arv sammen med sine brødre. Jehova er hans arv, slik Jehova din Gud har sagt til ham.+ 10  Jeg ble på fjellet i 40 dager og 40 netter,+ akkurat som den første gangen, og Jehova hørte på meg også denne gangen.+ Jehova ville ikke ødelegge deg. 11  Så sa Jehova til meg: ‘Gå foran folket, og la dem gjøre seg klare til å bryte opp, så de kan innta det landet som jeg har sverget overfor forfedrene deres at jeg skulle gi dem.’+ 12  Og nå, Israel, hva er det Jehova din Gud ber deg om?+ Bare dette: at du frykter Jehova din Gud,+ at du vandrer på alle hans veier,+ at du elsker ham, at du tjener Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel,*+ 13  og at du holder Jehovas bud og forskrifter, som jeg gir deg befaling om i dag, til ditt eget beste.+ 14  Se, himmelen, ja himlenes himmel,* og jorden og alt som er på den, tilhører Jehova din Gud.+ 15  Men det var bare dine forfedre Jehova ble nær knyttet til og viste sin kjærlighet, og blant alle folkene har han utvalgt dere, etterkommerne av dem,+ og i dag tilhører dere ham. 16  Dere må nå rense* deres hjerte+ og slutte å være så trassige.*+ 17  For Jehova deres Gud er gudenes Gud+ og herrenes Herre, en stor og mektig Gud som vekker ærefrykt, som ikke gjør forskjell på folk,+ og som ikke tar imot bestikkelse. 18  Han sørger for rettferdighet for det farløse* barnet og enken,+ og han elsker den fastboende utlendingen+ og gir ham mat og klær. 19  Også dere skal elske den fastboende utlendingen, for dere var selv fastboende utlendinger i Egypt.+ 20  Jehova din Gud skal du frykte, ham skal du tjene,+ ham skal du holde deg til, og ved hans navn skal du sverge. 21  Det er ham du skal lovprise.+ Han er din Gud, som har gjort alle disse store og ærefryktinngytende gjerningene for deg som du har sett med egne øyne.+ 22  Da forfedrene dine dro ned til Egypt,+ var de 70 personer, og nå har Jehova din Gud gjort deg like tallrik som stjernene på himmelen.+

Fotnoter

El.: «kiste».
Bokst.: «De ti ord». Også kjent som dekalogen.
El.: «med elvedaler (wadier) med vann».
El.: «den høyeste himmel».
Bokst.: «omskjære forhuden på».
Bokst.: «og gjør ikke lenger deres nakke hard».
El.: «foreldreløse».

Studienoter

Multimedia