5. Mosebok 5:1–33
5 Moses kalte så sammen hele Israel og sa til dem: «Hør, Israel, de forskriftene og lovene* som jeg kunngjør for dere i dag. Dere skal lære dem og være nøye med å følge dem.
2 Jehova vår Gud inngikk en pakt med oss ved Horeb.+
3 Det var ikke med forfedrene våre Jehova inngikk denne pakten, men med oss, alle vi som er i live her i dag.
4 Jehova snakket med dere ansikt til ansikt på fjellet, ut av ilden.+
5 Jeg sto mellom Jehova og dere den gangen+ for å overbringe Jehovas ord til dere, for dere var redde på grunn av ilden og gikk ikke opp på fjellet.+ Han sa:
6 ‘Jeg er Jehova din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.+
7 Du skal ikke ha andre guder enn meg.*+
8 Du skal ikke lage deg et utskåret bilde*+ eller en etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet på jorden.
9 Du skal ikke bøye deg for dem og ikke la deg lokke til å tjene dem,+ for jeg, Jehova din Gud, er en Gud som krever udelt hengivenhet.+ Når det gjelder dem som hater meg, lar jeg straff for fedres synd komme over deres barn, over tredje generasjon og over fjerde generasjon.+
10 Men når det gjelder dem som elsker meg og holder mine bud, viser jeg lojal kjærlighet* mot deres etterkommere i tusen generasjoner.
11 Du skal ikke bruke Jehova din Guds navn på en uverdig måte,+ for Jehova kommer ikke til å la noen som bruker hans navn på en uverdig måte, slippe straff.+
12 Overhold sabbatsdagen og hold den hellig, slik Jehova din Gud har befalt deg.+
13 I seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,+
14 men den sjuende dagen er en sabbat for Jehova din Gud.+ Du skal ikke gjøre noe arbeid,+ verken du, din sønn eller din datter, verken din slave eller slavekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av husdyrene dine, eller utlendingen som bor i byene* dine,+ for at din slave og slavekvinne kan hvile, slik som du gjør.+
15 Husk at du var slave i Egypt, og at Jehova din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm.+ Derfor har Jehova din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.
16 Du skal ære din far og din mor,+ slik Jehova din Gud har befalt deg, så du kan leve lenge og det kan gå deg godt i det landet som Jehova din Gud gir deg.+
17 Du skal ikke myrde.+
18 Du skal ikke være utro mot ektefellen din.*+
19 Du skal ikke stjele.+
20 Du skal ikke vitne falskt mot en annen person.*+
21 Du skal ikke begjære en annen manns* kone.+ Og du skal ikke selvisk begjære en annens hus eller mark, hans slave eller slavekvinne, hans okse eller esel eller noe som helst som tilhører en annen person.’+
22 Disse budene* ga Jehova dere når han med høy røst talte til hele menigheten på fjellet, ut av ilden, skyen og det tykke mørket,+ og han la ikke noe til. Så skrev han dem på to steintavler og ga dem til meg.+
23 Men så snart dere hadde hørt røsten ut av mørket, mens fjellet sto i flammer,+ kom alle stammeoverhodene og de eldste til meg.
24 Dere sa: ‘Jehova vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden.+ I dag har vi sett at Gud kan snakke med et menneske, og at det likevel kan fortsette å leve.+
25 Så hvorfor skulle vi dø nå? Denne store ilden kan jo sluke oss. Hvis vi fortsetter å høre Jehova vår Guds røst, kommer vi til å dø.
26 For hvem av alle mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik vi har gjort, og likevel overlevd?
27 Gå du fram for å høre alt det Jehova vår Gud sier, og så kan du fortelle oss alt det Jehova vår Gud sier til deg, og vi skal lytte og følge det.’+
28 Da Jehova hørte hva dere sa, sa Jehova til meg: ‘Jeg har hørt hva dette folket har sagt til deg. De har rett i alt det de sier.+
29 Måtte de bare alltid ha et hjerte som ønsker å frykte meg+ og holde alle mine bud!+ Da vil det gå bra med dem og barna deres for all framtid.+
30 Gå og si til dem: «Vend tilbake til teltene deres.»
31 Men du skal bli her hos meg, så skal jeg fortelle deg hvilke bud, forskrifter og lover som du skal lære dem, og som de må følge i det landet som jeg gir dem for at de skal ta det i eie.’
32 Nå må dere være nøye med å gjøre det Jehova deres Gud har befalt dere.+ Dere må ikke vike av verken til høyre eller til venstre.+
33 Dere skal helt og fullt vandre på den veien som Jehova deres Gud har gitt befaling om,+ så dere kan leve og det kan gå dere godt og dere kan bo lenge i det landet som dere skal ta i eie.+
Fotnoter
^ El.: «rettslige avgjørelsene».
^ El.: «i tross mot (opposisjon til) meg». Bokst.: «imot mitt ansikt».
^ El.: «en utskåret figur».
^ El.: «kjærlig godhet».
^ Bokst.: «innenfor portene».
^ El.: «begå ekteskapsbrudd».
^ El.: «din neste».
^ El.: «din nestes».
^ Bokst.: «ordene».